Hva er psykososialt arbeidsmiljø?

Har du ansatte som stadig konfronterer og uttrykker misnøye, eller som stadig vekk er syke? Dette kan være et signal om at det er noen utfordringer knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Hva er psykososialt arbeidsmiljø, og hva er dine plikter som arbeidsgiver? 

Vi starter med en definisjon: Hva er psykososialt arbeidsmiljø? 

Dette hørtes da ut som noe alvorlige greier, tenker du kanskje nå. Ja, psykososialt arbeidsmiljø er en munnfull, men innholdet i ordet trenger ikke være så vanskelig å forstå.  

Kort forklart handler psykososialt arbeidsmiljø om hvordan vi har det på jobben.  

Vår trivsel er ofte sammensatt av flere ting. Blant annet av hvordan bedriften er organisert, tidspress og arbeidsmengde, men også av hvordan vi samhandler sosialt med andre mennesker på arbeidsplassen.

Derfor sier vi at psykososialt arbeidsmiljø er et samlebegrep som omfatter de psykologiske, sosiale og organisatoriske faktorer på en arbeidsplass.  

Om vi trives på jobb eller ikke, er en subjektiv opplevelse. Det som gir trivsel eller mistrivsel for én arbeidstaker, kan være motsatt for en annen.  

Les også: 5 tips for å oppdage mistrivsel på jobb

Dersom en ansatt gir beskjed om at de føler seg dårlig behandlet og føler seg trakassert på arbeidsplassen, spiller det liten rolle hva lederen mener om det. Da skal leder faktisk lytte til den subjektive opplevelsen til den ansatte.  

Les om psykososiale forhold: temaside for bedriftshelsetjeneste

Hva er konsekvensen av dårlig psykososialt arbeidsmiljø? 

Dårlige psykologiske og sosiale forhold på jobben kan virke belastende på ansatte, som igjen fører til dårligere produktivitet, dårlig stemning og kommunikasjon, sykdom og sykemeldinger. 

I Norge ligger psykiske lidelser på en andre plass i sykemeldingsstatistikken til NAV, etter muskel og skjelettlidelser. Det er ikke bare i Norge vi ser dette fenomenet. Rundt halvparten av europeiske arbeidstakere mener at stress er utbredt på deres arbeidsplass, og det utgjør rundt halvparten av alle tapte arbeidsdager, skriver Det Europeiske arbeidsmiljøorganet. 

Når en ansatt er stressa blir det ofte sett på som et problem hos den ansatte – ikke som et problem i det psykososiale arbeidsmiljøet, eller som et bedriftsproblem. Problemet blir ofte tillagt enkeltmennesket. Det er den ansatte som ikke takler arbeidspresset eller er sårbare for stress.  

Årsaken til stress springer ofte ut fra dårlig organisatorisk planlegging. Med det perspektivet, kan problemer i det psykososiale arbeidsmiljøet være like håndterbare som andre risikofaktorer knyttet til helse og sikkerhet på jobben. 

Les også: Stressmestring for ledere

Kommer i tillegg utfordringer i det psykososiale arbeidsmiljøet som resultat av mangelfulle HMS-rutiner, vil det kunne koste deg dyre pålegg og bøter. 

Arbeidsgivers oppgave å tilrettelegge for godt psykososialt arbeidsmiljø 

Er du arbeidsgiver? Da er det ditt ansvar å legge til rette for et godt (psykososialt) arbeidsmiljø. Og du som er arbeidstaker plikter å medvirke til at tiltak som iverksettes blir gjennomført. Fysiske arbeidsforhold har tradisjonelt sett fått mest oppmerksomhet, og blitt mest regulert, i arbeidslivet. 

Det er arbeidsgivers oppgave å legge til rette for gode psykososiale arbeidsforhold, på samme måte som for fysiske. Riktignok i et annet format, siden psykososiale forhold er mindre opplagt og håndfast.  

Man kan ikke «ta og føle på» sosial utfrysning på arbeidsplassen på samme måte som man kan se eller kjenne at det er is utenfor inngangen til jobben. 

Folk kan tolke disse situasjonene, og forholdene, forskjellig. Det er derfor viktig å være tett på ballen med tydelige retningslinjer slik at det ikke oppstår konflikter i dette rommet mellom ulike tolkninger. 

Hva sier Arbeidsmiljøloven om psykososialt arbeidsmiljø? (Arbeidsmiljølovens krav §4.3)

Det er vanskelig å dulte borti HMS uten å nevne arbeidsmiljøloven, men her skal du få en kjapp oppsummering. Kort fortalt forteller arbeidsmiljølovens krav til det psykososiale arbeidsmiljøet oss at arbeidet skal legges til rette på en måte som ikke svekker arbeidstakers verdighet, de ansatte skal ha mulighet for kontakt med hverandre, trakassering skal ikke skje og det skal beskyttes mot vold og trusler. 

Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet:

(1) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas.

(2) Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.

(3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.

(4) Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf.

Hentet fra: https://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/lover/arbeidsmiljoloven/4/4-3/

Hva kjennetegner et godt psykososialt arbeidsmiljø? 

Et godt psykososialt arbeidsmiljø bør inneholde verdier som tillit og respekt, fellesskap, forståelse for hverandre og avklarte relasjoner mellom de ansatte og ledelsen. 

Har man fokus på et godt psykososialt arbeidsmiljø øker det samarbeidsmuligheter og effektivitet. Det fører til mindre fravær og gjennomtrekk, som igjen kan knyttes til sparte kostnader.

Det er ingenting å lure på, godt HMS-arbeid lønner seg! 

Ved å skaffe oversikt og vurdere risiko av det psykososiale arbeidsmiljøet, som skal gjøres som en del av det systematiske HMS-arbeidet, kan du lage handlingsplaner for å bedre miljøet. 

Hvordan kartlegge psykososialt arbeidsmiljø? 

For å kartlegge risikoforhold i det psykososiale arbeidsmiljøet må man ha kunnskap om hvilke faktorer som påvirker det på arbeidsplassen.  

På arbeidsplasser som sliter med det psykososiale arbeidsmiljøet, bunner det ofte i dårlig organisering og ledelse av arbeidet.  

Det europeiske arbeidsmiljøorganet nevner disse risikofaktorene: 

1. For store arbeidsmengder 
2. Motstridende og mangelfulle rolleavklaringer 
3. Manglende medvirkning i beslutningsprosesser som påvirker arbeidstakeren 
4. Manglende innflytelse på måten arbeidet utføres på 
5. Dårlige administrerte organisatoriske endringer 
6. Usikre arbeidsforhold 
7. Ineffektiv kommunikasjon 
8. Manglende støtte fra ledelsen eller kolleger 
9. Psykologisk og seksuell trakassering, vold fra tredjepart 

For å kartlegge risikoer knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet er internkontrollen et viktig verktøy. Gjør gjerne en risikovurdering av det psykososiale arbeidsmiljøet og kartlegg hvordan eventuelle negative psykososiale forhold kan påvirke resten av arbeidsmiljøet. 

Andre nyttige verktøy for å kartlegge det psykososiale arbeidsmiljøet, er medarbeiderundersøkelser og medarbeidersamtaler. 

Les også: Må du holde medarbeidersamtaler?

Hva kan bedriftshelsetjenesten bidra med i det psykososiale arbeidsmiljøet? 

Bedriftshelsetjenesten kan bistå deg som arbeidsgiver i arbeidet med å kartlegge og analysere det psykososiale arbeidsmiljøet. 

Har det for eksempel dukket opp en konflikt, eller noen krevende utfordringer i arbeidsmiljøet, kan vi komme inn for å kartlegge hvor skoen trykker.

Eller synes du kanskje det er litt vanskelig med risikovurdering eller kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet?  Det kan vi selvsagt bistå med. Vi kan blant annet også tilby lederstøtte opp mot psykiske helse og å hjelpe til med arbeidsmiljøundersøkelser. 

Les også: Godt arbeidsmiljø - slik kan du bidra

Godt psykososialt miljø handler også om hvordan man håndterer konflikter. Se gjerne vårt webinar om konflikter på arbeidsplassen – og hvordan du kan håndtere de. Klikk på knappen under for å få tilgang til opptak.