Logg inn
 
 
 Tips, oppdateringer og nyheter om alt innen HMS og ledelse.
Alle innlegg

Trening gir lavere sykefravær

I syvende episode av månedens mening mener HMS-rådgiver Oddbjørn Hasle-Finstad at trening gir lavere sykefravær. Han mener at folk som er fysisk aktive og trener i fritiden eller i arbeidstiden har lavere sykefravær, spesielt i relasjon til muskel- og skjelettplager.

Her kan du se episoden:

 

Det baserer han både på erfaringer han har gjort seg og forskning rundt emnet. 

– NTNU gjorde et studie på det hvor de hadde et gjennomsøk av mange studier på temaet, for noen år siden, hvor de konkluderte med at hard fysisk aktivitet en til to ganger i uka vil gi en vesentlig reduksjon i forekomst av muskel- og skjelettlidelser og sykefravær på bakgrunn av dette.

Les også: Lederens guide til oppfølging av sykemeldte

Lavere arbeidsbelastning når makskapasiteten er høyere

– Man ser også at om man har en høyere fysisk kapasitet så vil arbeidsbelastningen være relativt lavere. Enkelt eksempel, hvis du greier å løfte 50 kg, det er maks for deg, så skal du løfte sekker på 25 kg. Da jobber du på 50 prosent av makskapasiteten din. Hvis makskapasiteten din er på 100 kg og du fortsatt løfter sekker på 25 kg, da jobber du på 25 prosent av kapasiteten din. Så går det også på utholdenhet og restitusjonsevne.

For det å ha god helse består ikke bare av å ikke ha det vondt, påpeker Oddbjørn.

– Man kan gjøre mange antagelser om at det påvirker humør, trivsel og så videre. Helse er ikke nødvendigvis bare det å ikke ha det vondt, men det er også på en måte å ha det bra både fysisk, psykisk og sosialt. 

dame-tøyer-ut-trening

Konsekvenser av inaktivitet

På spørsmål om hvilke konsekvenser det kan ha ved å være inaktiv, forteller Oddbjørn følgende:

– Inaktive har dårligere sirkulasjon, dårligere muskelstyrke og dårligere utholdenhet. Hvis vi tenker tilbake til arbeidsplassen igjen, så skal arbeidsgiver legge til rette eller fremme tiltak for fysisk aktivitet for de ansatte. Det er til og med et kapittel i arbeidsmiljøloven, eller en paragraf. Det er viktig, mener jeg, å legge til rette for fysisk aktivitet.

Les også: Hverdagsaktivitet beskytter hjertet ditt

Arbeidsgivere bør tenke mer lavterskeltilbud

Selv om arbeidsgivere i flere tilfeller setter i gang tiltak som tilrettelegger eller motiverer til trening, så treffer disse tiltakene ofte de som allerede er aktive. Her bør man tenke mer lavterskel, mener Oddbjørn.

– Har man 10 ansatte i virksomheten og det er to stykk som man vet at man gjerne skulle motivert til å komme i gang med trening, så velger man å melde seg på et stafettløp eller ha en sykle-til-jobben-konkurranse, så er det kanskje de åtte som er fysisk aktive fra før som synes det her er kult å delta på, mens de som man gjerne skulle motivert til å være med – de synes ikke det er så motiverende, fordi de sammenligner seg med de som er i bedre fysisk form, sier Oddbjørn.

Hvis man derimot legger til rette med lavterskeltilbud og har aktiviteter som motiverer de som ikke synes det er så kult å trene – til å komme seg ut og trene litt – da treffer man spikeren litt mer på hodet, forteller Oddbjørn. 

– Det er ikke snakk om å gjøre det her hver dag. Det er snakk om 30 minutter med hard fysisk aktivitet en til to ganger i uka for at det skal ha en statistisk effekt. 

 

Tilpasning etter hvilken jobb du har

– Det kan jo også være at ulike jobber krever ulik ekstra trening utenfor den jobben. Hvis du har en hard fysisk jobb hvor du bruker muskler ofte er det kanskje greit om du får litt løpetrening utenom, og hvis du ofte er stillesittende bør man kanskje trene mer styrke. Hva tenker du om det?

– Både og. Jeg er ikke uenig med deg, men hvis vi tar styrketrening som eksempel og man har en fysisk krevende jobb så er det sånn at i en fysisk krevende jobb så har du aldri noe maksløft. Du jobber hele tiden med at du løfter 20-25 kg, kanskje du har noen tyngre løft i løpet av en dag, men man får aldri de konsentrerte toppene som i utgangspunktet gjør at kroppen vår fasiliteres til å måtte bli sterkere for å kunne ta den belastningen en gang til, svarer Oddbjørn.

Så hvis man vil flytte den relative arbeidsbelastningen sin så man vil oppnå en høyere maksstyrke, så hjelper det ikke å ha en fysisk tung jobb, påpeker han videre.

– Da må man ha de tunge styrkeøktene for å flytte eller redusere den relative arbeidsbelastningen. Så det å ha en fysisk tung jobb betyr ikke at man trener styrke i jobben, nødvendigvis. Man opprettholder jo selvfølgelig. Man har klare fordeler av en fysisk tung jobb, men man vil kunne stå i den harde, fysiske jobben enda bedre, er min påstand, dersom man trener styrke en til to ganger i uka.

Her kommer også alder inn i bildet.

– Jo eldre man blir så må man kanskje flytte opp til 2-3 ganger i uka, fordi rent fysiologisk så responderer vi sterkere på trening når vi er ... ja, la oss si at det forekommer en liten reduksjon i restitusjonsevnen vår imellom 40- og 50-åra.

 

Trening og jobb i godt samspill

– Har du noen eksempler på kanskje hvordan man praktisk kan tilpasse trening sammen med jobb?

– Man kan jo selvsagt trene før eller etter jobb. I arbeidstiden er man jo gjerne opptatt med å jobbe. I enkelte yrker lar det seg jo gjøre. Dykkere og brannmenn har fysiske krav og der har man muligheten tidvis. Men jeg ville jo hatt det på en plan, i en kalender. Før opp egentrening. Man bruker ikke lang tid. Setter man opp to halvtimer i uka så er ikke det store tiden man konsumerer. Men man må ha satt det på kalenderen og gjennomføre det. En tidligere kollega av meg sa alltid at "den beste treninga er den det blir noe av". Det hjelper ikke å ha det skrevet på kjøleskapet, man må jo faktisk gjennomføre det også, forteller Oddbjørn, før han fortsetter: 

– Jeg mener helgetider og ferietider, da har vi bedre tid. Så hvis argumentet ditt er at du ikke har tid, så får du bruke tiden når du har den. Det å trene bør være en prioritert aktivitet.

 

Mikroaktivitet og pauser i arbeidshverdagen

– Alle sånne ting bidrar jo, og er positivt. Man må på en måte ikke overdrive det, men ha mikropauser. Er det ensformig arbeid bør det være aktive pauser. At man ikke sitter stille og jobber for å gå og sitte stille i pausa. Heller da bøye og tøye og strekke litt. Det vil man ha utbytte av, forteller Oddbjørn.

 

Oppsummering

Hvis man skal ha et større utbytte så bør man ha minimum en halvtime med hard fysisk aktivitet minimum en gang i uka, og gjerne to til tre ganger. Dette har vist seg å redusere muskel- og skjelettplager og sykefravær på bakgrunn av dette.

 

 

Lurer du på hvordan du kan fremme fysisk aktivitet blant dine arbeidstakere?

Se hva vi tilbyr her: "Trening i bedrift"

 

Simon Olsen
Simon Olsen
Kommunikasjonsrådgiver

Relaterte innlegg

Tilsynsaksjon og økning i antall ulykker

Ifølge Arbeidstilsynet ble det innrapportert om lag dobbelt så mange graveulykker i 2018, som i tre av de fire foregående årene. Hva som er grunnen til økningen er ikke kjent.

Hva er arbeidsplassvurdering?

Her får du en enkel og forståelig forklaring av hva en arbeidsplassvurdering er, fra HMS-rådgiver Oddbjørn Hasle-Finstad. Oddbjørn jobber i Grønn Jobb Bedriftshelsetjeneste og har blant annet bakgrunn som bedriftsfysioterapeut. Han har mye erfaring med arbeidsplassvurderinger og vet hvilken effekt det kan ha. Hør hva han har å si her:

Hva er HMS-kurs?

Ledere, verneombud, HMS-ansvarlige og til og med de ansatte har behov for opplæring i HMS.  Da er det lurt med et HMS-kurs for å få puslespillet til å falle på plass fortest mulig. Men hva er et HMS-kurs?