Alle innlegg

Slik gjør du en risikovurdering

Vi har tidligere skrevet om hva en risikovurdering er. Der var vi også inne på viktige elementer til hvordan du utfører en risikovurdering. Formålet med dette innlegget er å beskrive, enda litt tydeligere, hvilke elementer du bør ha med i en risikovurdering.

Her kan du lese artikkelen: Hva er risikovurdering?

Oddbjørn original - stort - sentrertSkrevet av HMS-rådgiver Oddbjørn Hasle-Finstad

Risikovurdering og forebyggende tiltak

Vi er kjent med at en risikovurdering er en analyse av sannsynligheten for at noe farlig kan skje, og konsekvensen av hendelsen hvis det skulle oppstå. Det betyr at dersom det er en stor sannsynlighet for at man kan skade seg, og skaden er svært alvorlig, er det veldig viktig å gjøre forebyggende tiltak for å redusere enten sannsynligheten eller konsekvensen.

For eksempel:

Dersom det er sannsynlig at noe kan falle på deg fra en høyde, og du sikrer området med et nett, eller avsperrer området hvor gjenstander kan falle ned, har du redusert sannsynligheten for at noe kan falle på deg. Hvis dette ikke er mulig, og du velger å benytte hjelm når du befinner deg i området, har du gjort tiltak som reduserer konsekvensen.

 

Krav til risikovurdering i forskriftene

Det er gjennomgående krav til å gjennomføre risikovurderinger i arbeidsmiljøforskriftene. Arbeidsgiver skal også gjøre ansatte kjent med risikofaktorer, og sette i verk tiltak for å redusere risiko.

 

Slik gjør du en risikovurdering i 6 steg

canva-image-2

Steg 1: Kartlegging (Erkjenne risikofaktorer)

I kartlegging av virksomheten beskriver du hva virksomheten jobber med, hvilket utstyr som blir benyttet osv. Ut fra denne beskrivelsen trekker du ut risikofaktorene.

Eks:

  • Arbeid i høyden
  • Tungt og ensformig arbeid
  • Vold og trusler
  • Osv.

 

Steg 2: Beskrivelse av fare

Når du har erkjent risikofaktorene, beskriver du hva den potensielle faren er.

Dette kan eksempelvis være fall eller fallende gjenstander, eller muskel- og skjelettlidelser. Hva den potensielle faren er varierer i forhold til type eksponering, og mengde eksponering.

 

Steg 3: Vurdering av sannsynlighet og konsekvens.

Oftest benytter man verktøy eller en mal for å gjøre dette.

I slike skjematiske maler finner du ofte beskrivelser i fem ledd - fra usannsynlig til svært sannsynlig, og ubetydelig til svært alvorlig.

Her er det viktig å finne sine egne definisjoner. Svært sannsynlig kan bety for enkelte at dette inntreffer en gang i uken, mens for andre kan dette bety at det kan skje hver enkelt time. Jeg skal forsøke å sette dette i et perspektiv for å beskrive forskjellen.

----------------

Virksomhet A: frisørsalong med 3 ansatte.

Risikoelementet er kjemisk helsefare, arbeidsoppgaven er blanding av hårfarge. Potensiell fare er astma og allergiplager. Sannsynligheten for eksponering er vurdert til svært stor, da denne arbeidsoppgaven gjør man hvert fall ukentlig.

 

Virksomhet B: Produksjonsvirksomhet med 400 ansatte som lager stålkonstruksjoner og har 20 produksjonslinjer.

Arbeidsoppgaven er sveis og sliping av stål. Potensiell fare er KOLS i forbindelse med sveiserøyk. Sannsynligheten for eksponering er svært stor, da denne arbeidsoppgaven utføres 6 timer hver dag.

-----------------

I begge virksomhetene er sannsynlighet vurdert til svært stor, mens definisjonen i virksomhet A er at dette inntrer ukentlig, mens hos virksomhet B er det definert som noe som skjer kontinuerlig, eller flere timer hver dag. Dette følger altså av omfang, og deres egen definisjon av hva er lite sannsynlig, og svært sannsynlig.

 

Steg 4: Risikoreduserende tiltak

Arbeidsoppgaven er kjent, risiko er beskrevet og vurdert.

Da må du og dere gjøre forebyggende tiltak. Disse tiltakene gjøres fordi man har erkjent en risiko, og tiltakene skal gjøre at risiko etter tiltak er iverksatt, er akseptabel for arbeidstaker.

Risikoreduserende tiltak kan enten redusere sannsynligheten, eller redusere konsekvensen.

 

Steg 5: Opplæring/rutiner

Når risikoreduserende tiltak er iverksatt, skal alle som utfører arbeidsoppgaven være kjent med risiko, og ha mottatt tilstrekkelig opplæring til at de kan utføre arbeidet på en sikker måte.

Ofte munner en risikovurdering ut i en prosedyrebeskrivelse av arbeidsoppgaven.

Enkelte arbeidsoppgaver skal man også ha dokumentert eller sertifisert opplæring på, jamfør forskrift om utførelse av arbeid §10-1 à 10-4.

 

Steg 6: Revisjon

Når steg 1-5 er gjennomført skal man med jevne mellomrom revidere. For å forenkle dette anbefaler jeg at ved hvert halvår spør man seg disse 4 spørsmålene:

  1. har vi noen nye arbeidsoppgaver?
  2. har vi noe nytt arbeidsutstyr?
  3. har vi noen nye ansatte?
  4. har det vært noen regelendringer som påvirker våre prosedyrer?

Svarer man nei på alle spørsmålene er det ikke behov for å gjøre noen endringer, er det ja på ett eller flere må man oppdatere risikovurderingen, eller sørge for opplæring.

Oddbjørn Hasle-Finstad
Oddbjørn Hasle-Finstad
Oddbjørn Hasle-Finstad er en erfaren HMS-rådgiver, med bred kompetanse innen helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Oddbjørn jobber som rådgiver ut mot våre kunder i bedriftshelsetjenesten, og som kursinstruktør.

Relaterte innlegg

Ønsker du tips til en bedre medarbeidersamtale?

Føler du som leder at du får lite ut av medarbeidersamtalene? Da er du ikke alene – mange ledere gjør det. Men frykt ikke, det skal nemlig ikke så mye til før medarbeidersamtalen blir et nyttig og effektivt styringsverktøy, både for deg som leder og dine medarbeidere. I dette blogginnlegget gir vi deg våre beste tips til en bedre medarbeidersamtale.

Støy – påvirker det deg i hverdagen?

Lurer du på om støy påvirker din arbeidsplass? Som bedriftshelsetjeneste er vi ofte ute og gjennomfører kartleggingsbesøk og vernerunder på arbeidsplasser. I den forbindelse ser vi ofte på støyforholdene på arbeidsplassen. 

Spørsmål og svar | Når rus- og spillavhengighet blir et arbeidsmiljøproblem

I dette blogginnlegget deler vi noen spørsmål og svar fra webinaret vi holdt, som hadde tema "Når rus- og spillavhengighet blir et arbeidsmiljøproblem".