For få kan arbeidstidsbestemmelsene, mener Oddbjørn Hasle-Finstad, HMS-rådgiver, i tolvte episode av Månedens mening.
Hva er arbeidstidsbestemmelsene?
– Arbeidstidsbestemmelsene, mener jo jeg, er relativt greit å forholde seg til. Arbeidstidsbestemmelsene finner du i arbeidsmiljøloven kapittel 10, forteller Oddbjørn, før han fortsetter:
– De beskriver i utgangspunktet ordinær arbeidstid til å være maks 9 timer om dagen og maks 40 timer i uka. Det gjør at en ordinær arbeidsuke ofte da er åttetimersdager, fem dager i uka. For veldig mange er det jo sånn. Da er det lett å forholde seg til. Når det er variasjoner fra det, må man faktisk ta den jobben det er å sette seg inn i "hvordan kan jeg planlegge arbeidstiden og fortsatt forholde meg til arbeidstidsbestemmelsene?".
Hva er egentlig formålet med å ha disse bestemmelsene?
– Min mening på det er at det er for å beskytte arbeidstakerne. Begrense hvor lang tid kan arbeidsgiver disponere arbeidstaker i løpet av en dag. Og så er det sikkerhetsbestemmelser. Hvor lenge kan vi holde på i løpet av en dag og fortsatt være effektive og jobbe på en trygg måte? sier Oddbjørn.
Det er også for å beskytte arbeidstakerne ut ifra et helseperspektiv.
– Helse, etter Verdens helseorganisasjon sin definisjon, er at man skal ha fysisk, psykisk og sosialt velvære, spesielt den sosiale biten også skal jo ivaretas med at man ikke jobber hele døgnet. Man har en begrenset del av dagen som arbeidstid, påpeker Oddbjørn.
Hva er de viktigste tingene?
De viktigste tingene å kjenne til, når det kommer til arbeidstid, er ifølge HMS-rådgiveren de ordinære arbeidstidsbestemmelsene.
- Man har maks 9 timer om dagen
- Man skal ha 11 timer sammenhengende hvile mellom to arbeidsøkter
- Man skal ha pause i løpet av arbeidsdagen sin
- Jobber man mer enn 8 timer skal man ha minimum 30 minutter, jobber man mer enn 5 timer skal pausen være på minimum 20 minutter.
– Sånne type ting er jo tydelige bestemmelser som jeg mener bør være enkle å forholde seg til og planlegge etter, sier Oddbjørn.
Overtidsbestemmelser
– Så har vi jo noen bestemmelser når det kommer til overtid. Det er litt viktig å skille mellom merarbeid og overtid. Ønsker man å jobbe lenger, om man har en 8 timers arbeidsdag, og man ikke har blitt pålagt å utføre arbeidet, så er det merarbeid. Hvis man er pålagt å gjøre arbeidet som går utover ordinær arbeidstid, da er det overtid, sier Oddbjørn, og fortsetter:
– Da er overtidsbestemmelsene så enkle som at da skal man kompenseres med minimum 40 % tillegg på timelønnen sin.
– Det er også sånn at man kan ikke fritt jobbe så mye man vil, fordi man må fortsatt forholde seg til arbeidstidsbestemmelsene. Jobber man da mer enn 9 timer om dagen, så er det overtid. Da må arbeidsgiver også si at det er ikke greit. Det kan du ikke gjøre. Det er i strid med bestemmelsene.
– Så har vi noen begrensninger i forhold til overtiden. Hvor mange timer overtid kan man ha per uke, per måned og per år. Man har også begrensninger i maks antall arbeidstimer i løpet av et døgn og en uke, forteller Oddbjørn.
Andre muligheter for arbeidstid
Det finnes også muligheter når det kommer til arbeidtid, forteller HMS-rådgiveren.
– Det er ikke alle som jobber en standard arbeidsuke i Norge. Her er det også beskrevet i arbeidsmiljøloven hvilke muligheter for variasjon man har. Man kan søke om dispensasjon for utvidet overtid, man kan ha gjennomsnittsberegning av arbeidstid og fleksitidsordninger. Man kan ha turnusarbeid. Også har man særavtaler, eller tariffavtaler, som gir muligheter utover det som er de ordinære arbeidstidsbestemmelsene.
– Når man ser at man ikke kan planlegge ut ifra en ordinær arbeidsuke, da må man sette seg inn i, og forstå, hvilke muligheter man har. Slik at man ikke da planlegger ut ifra sitt eget ønsket perspektiv, hvis det er i strid med lovbestemmelsene. Da må man enkelt og greit forkaste den ideen og begynne å planlegge på nytt, er min mening da, sier Oddbjørn.
Oppsummering
De fem tingene man må kjenne til når man styrer noens arbeidstid, det er:
- ordinær arbeidstid og begrensningene rundt det
- fritid, både daglig og sammenhengende hvile mellom to arbeidsøkter, og ukentlig hvile
- overtidsbestemmelsene, maksbegrensninger (standard er 10 timer i uka, 25 timer i måneden og 200 timer i løpet av et år)
- begrensningene
- mulighetene, for eksempel gjennomsnittsberegning, tariffavtaler, særavtaler
Disse punktene finner man i arbeidsmiljøloven kapittel 10.
