Sykepleieren svarer på 5 myter om førstehjelp

4 min lesetid
21.04.21 07:00

Når det kommer til førstehjelp vil situasjonen alltid ha mye å si for hvordan du skal gå frem.

 Noen ting går derimot ofte igjen, erfarer bedriftssykepleier Kine Kjellemo. Her svarer hun på 5 vanlige myter om førstehjelp.


Spot illustrasjon-RGB-_Førstehjelp-1

  1. Det er ikke farlig å flytte på vedkommende (ved hjertestans)
  2. Gir en hjertestarter energi til hjertet?
  3. Om du kan gi sjokk når det er bløtt, våt asfalt
  4. Brekker jeg ribbein? Er det farlig?
  5. Kan jeg blåse for mye, hva skjer da?

 

Få tilgang til vårt digitale førstehjelpskurs i Kursportal

 

1. Det er ikke farlig å flytte på folk, stort sett

Spot illustrasjon-RGB-_Førstehjelp-redd

Hvis noen har falt om på gaten eller på jobben, ikke vær redd for å gå bort til personen.

Snakk til pasienten, ta på han se om du får noe reaksjon. Det kan hende at de er våkne og at de vil svare deg om de snakker til dem.

Hvis ikke du får noe respons må du ringe 113 og starte hjerte-lungeredning.

Det er ikke alltid at de som får en hjertestans faller om på ett sted med god plass rundt. Da er det viktig at en tør å flytte på vedkommende slik at en kan få startet hjerte-lungeredning.

Husk minuttene teller.

Hvis noen faller ned fra en høyde bør du derimot være forsiktig med å flytte på vedkommende uten å ha snakket med de som sitter på 113. De vil geleide og gi deg informasjon om hva du kan og ikke kan gjøre med pasienten.

 

Les også: Førstehjelp - livsviktig kunnskap

210520-førstehjelpskurs-28

2. Gir hjertestarter energi til hjertet?

Spot illustrasjon-RGB-_hjerteEn hjertestarter utfører en hjerteanalyse og avgjør om et strømstøt er nødvendig. Hvis det kreves elektrisk støt, vil hjertestarteren instruere brukeren til å trykke på knappen for å avgi støt.


Brukeren trenger bare å slå på enheten, feste elektrodene korrekt på pasientens bryst og hjertestarteren vil analysere hjerterytmen og gi instruksjon om hva som skal gjøres.

Hjertestarteren gir trinnvis instruksjoner til hjelperen gjennom talemeldinger på norsk.

Brystkompresjoner og ventilasjoner vil utvide tidsvinduet for når en hjertestarter vil ha effekt på hjerterytmer, og det er derfor viktig at slike tiltak startes så fort som mulig ved inntrådt hjertestans for å kjøpe seg tid frem til en hjertestarter kan kobles til.

Hvis personen ikke mottar hjerte-lungeredning, vil sannsynligheten for at personen overlever med bruk av en hjertestarter synke med tiden.

En hjertestarter gir ikke hjertet energi slik at det begynner å slå igjen, slik mange tror. Derimot slår den ut all elektrisk aktivitet i hjertet, slik at hjertet selv kan få mulighet til å starte på nytt med en organisert hjerterytme.

210520-førstehjelpskurs-32

3. Kan jeg gi sjokk når det er bløtt?

Spot illustrasjon-RGB-_sjokk-strømModerne hjertestartere er svært sikre i bruk, både for pasient og bruker.

Den analyserer personens hjerterytme og hvis hjertestarteren finner at personen har en sjokkbar rytme (ventrikkelflimmer - VF) kun da vil enheten gi et strømstøt.

Det er ikke fare for at strøm sendes gjennom pasienten på noe annet tidspunkt enn i det korte øyeblikket etter at hjertestarteren har bedt brukeren å trykke på støt-knappen.

Du kan derfor være trygg på at du ikke vil få strøm i deg så lenge du ikke holder i pasienten når det trykkes på støtknappen.

 

4. Brekker jeg ribbein ved HLR og er det farlig?

Spot illustrasjon-RGB-_Førstehjelp-brekt-beinNår du utfører kompresjoner ved hjerte-lungeredning skal brystkassen trykkes 5-6 cm ned. Det gjør at en i enkelte tilfeller vil knekke ribbein. Jo eldre du blir, jo mer porøst blir skjelettet, som igjen kan føre til at ribbein knekker fortere. 

Det er ikke farlig å knekke ribbein. Noen har kanskje hørt at en kan stå i fare for å få punktert en lunge når en knekker ribbein. Det stemmer, men det er noe som kan behandles på sykehuset i etterkant. 

 

Les også: Få ned sykefraværet med disse 5 grepene

210520-førstehjelpskurs-16

5. Går det an å blåse for mye?

Førstehjelp_illustrasjoner_Blåsing-vindHvis jeg blåser for mye, hva skjer da? Kan lungene sprekke?

Når du gjør innblåsinger ved hjerte-lungeredning på voksne skal du blåse til de ser brystkassen hever seg. Da har du blåst nok luft i pasienten.

Skulle du blåse for mye så vil luften gå ned i magesekken. Hvis det blir for mye luft i magesekken så må den ut på ett tidspunkt og den kommer da ofte opp igjen i form av oppkast.

 

 

New call-to-action

Vil du bli tryggere på hvordan du skal gå frem i disse situasjonene, ta et førstehjelpskurs. 

På denne siden kan du bestille Kursportal for å få tilgang til førstehjelpskurset vårt

 

LAST NED GRATIS INFOGRAFIKK: 8 krav til internkontrollen

Meld deg på vårt nyhetsbrev