Etter at en ergonomivurdering er gjennomført, bør virksomheten utarbeide en tydelig handlingsplan som beskriver hvilke tiltak som skal gjennomføres, hvem som har ansvar for dem, og når de skal være ferdige. Det er viktig å evaluere effekten jevnlig, for eksempel gjennom oppfølging av ansatte, kontroll av arbeidsstillinger og vurdering av om belastninger og plager har blitt redusert. Oppfølging sikrer at ergonomiske tiltak faktisk fungerer, og gir grunnlag for nye justeringer dersom behovet endrer seg over tid.
Ergonomi: Slik forbedrer du de ergonomiske forholdene på arbeidsplassen
I dette innlegget forteller vi deg noen grep du kan gjøre for å forbedre ergonomien på arbeidsplassen. Mens mange tilpasser etter individet, må man sikte bredere, mener HMS-rådgiver og bedriftsfysioterapeut Oddbjørn Hasle-Finstad.
Innhold
- Nøkkelpunkter
- Hva er ergonomi – kort forklart
- Månedens mening
- Hvorfor er ergonomi på arbeidsplassen viktig?
- Slik forbedrer du de ergonomiske forholdene på arbeidsplassen
- Ergonomi på arbeidsplassen er et forebyggende tiltak
- Hvem har ansvaret for ergonomi på arbeidsplassen?
- Slik oppnår du god ergonomi på arbeidsplassen – oppsummert
- FAQ: Ofte stilte spørsmål

Hva er ergonomi – kort forklart

Ergonomi handler om å tilpasse arbeidsmiljøet og arbeidsteknikkene til menneskene. Det betyr at forholdene på arbeidsplassen, slik som arbeidsoppgaver, utstyr og arbeidslokale, tilpasses etter behovene til arbeidstakerne.
– Arbeidstilsynet
Les også: Hva er ergonomi: enkelt forklart av en bedriftsfysioterapeut
Månedens mening
Det er ofte sånn at man er "etter snar" når det kommer til ergonomi. Hvis man har et tilfelle hvor noen står i fare for å bli sykmeldt, så går man gjerne inn og kartlegger i et spesifikt tilfelle for den som har én type plage. Dette gir ikke et helhetlig bilde. Kartleggingen og risikovurderingen begynner da med arbeidssituasjonen rundt én ansatt som kanskje har fått en plage i armen, albuen, skuldra eller ryggen, forteller HMS-rådgiver Oddbjørn Hasle-Finstad i Grønn Jobb sin nye videoserie om HMS og ledelse – "Månedens mening".
Se også: Månedens mening #2 – Ergonomi
Hvorfor er ergonomi på arbeidsplassen viktig?
Ergonomien på arbeidsplassen er viktig for å holde sykefraværet nede og forebygge sykemeldinger. I tillegg til at både lov og forskrifter pålegger arbeidsgiver å jobbe med HMS og ergonomiske forhold.
Muskel- og skjelettplager er en av de største årsakene til sykefravær i Norge. Faktisk er det den vanligste årsaksgruppen til legemeldte sykefravær, og utgjorde 32.7% av sykefraværsdagene, ifølge sykefraværsstatistikk på NAV sine hjemmesider. Det er med andre ord all grunn til å forebygge.
– Både virksomheter og samfunnet bruker veldig mye penger på det sykefraværet, påpeker Oddbjørn.
På STAMI sine sider står det følgende om årsaker til muskel- og skjelettplager:

– Tradisjonelt sett har arbeidsrelaterte muskel- og skjelettsmerter blitt forbundet med mekaniske arbeidsbelastninger som ugunstige arbeidsstillinger, gjentakende bevegelser og tunge løft. Senere års forskning viser at også organisatoriske og psykososiale faktorer på arbeidsplassen er av betydning. Tidspress, rollekonflikter og lav jobbkontroll har betydning for muskel- og skjelettsmerter.
– Statens Arbeidsmiljøinstitutt
Videre utdyper de at det nå er godt dokumentert at flere faktorer i arbeid øker risikoen for muskelskjelettlidelser.
– Det er kanskje litt sånn at mange tar det for gitt at disse sykefraværene oppstår, det kan man ikke gjøre noe med. Så gjør man ikke små, enkle tiltak, eller man hopper over risikovurderinger og kartlegginger av det manuelle arbeidet. Da sparer man seg egentlig litt til fant, forteller Oddbjørn.
Med gode kartlegginger og risikovurderinger så kan man enkelt gjøre tiltak for å forebygge forekomst av muskel- og skjelettplager i arbeidslivet, og på denne måten redusere sykefraværet vesentlig, mener Oddbjørn.
Slik forbedrer du de ergonomiske forholdene på arbeidsplassen
På spørsmål om hvordan man kan forbedre seg når det kommer til det ergonomiske arbeidet har Oddbjørn tipsene klare:
– Én måte å gå frem på er ved å starte "etter boka". Da starter man jo i planleggingsfasen. Hva er eksponeringene, det er en del av risikovurderingen.
Man får ut en handlingsplan som eksempelvis sier at:
- vi skal gi opplæring
- vi må ha det og det hjelpeutstyret
- vi vil ha tilrettelagt på den og den måten
- vi ønsker å ha treningsfasiliteter innenfor disse rammene
- verktøyet vårt skal være av lett karakter
- det skal være lite vibrasjon
- tidspress, tidsstyring, andre eksterne faktorer som også påvirker her, det håndterer vi på den og den måten.
Les også: Hva er en HMS-handlingsplan og hvordan utforme den?
Ergonomi på arbeidsplassen er et forebyggende tiltak
Ideélt sett foregår det på denne måten, men så er det, sånn som det er med mye annet, at man er litt "etter snar", påpeker Oddbjørn.
Da handler man gjerne først etter at noen har blitt sykemeldt eller står i fare for å bli sykemeldt. Da ser man også gjerne mye på ett, individuelt tilfelle.
– Det er nok slik mange oftest går frem, men tar man det skrittet tilbake før man starter opp og har det som en del av opplæringsplanen så er jeg ganske sikker på at man kan forebygge ganske mye sykefravær, mener Oddbjørn.
Hvem har ansvaret for ergonomi på arbeidsplassen?
Arbeidsgivers plikter og gode tiltak:
Arbeidsgiver har et ansvar med å kartlegge og risikovurdere ut ifra forskrift om utførelse av arbeid, paragraf 23-1, på manuelt arbeid. I arbeidsplassforskriften ligger det en del krav til arbeidsplassen i sammenheng med utforming og tilrettelegging. Arbeidsmiljøloven sier noe om å legge til rette for fysisk aktivitet. Det er ikke en plikt. Plikten ligger i å legge til rette for og oppfordre til, forteller HMS-rådgiveren.
Det betyr med andre ord ikke at man SKAL supplere ansatte med et treningsabonnement, eller at man skal ha en halvtime fellestrening i uka, men det er definitivt positive tiltak for ergonomien.
– Det er i mine øyne en liten del av, på en måte kartlegging og risikovurdering, å si det at dette arbeidet krever "det og det" av et menneske, hvis du trener to ganger i uka så er du mye bedre rustet til å stå i det arbeidet over lang tid, mener Oddbjørn.
Les også: 5 gode grunner til å ta et kurs i ergonomi
Arbeidstakers plikter

Arbeidstaker har en medvirkningsplikt. Det vil si at man medvirker i å gi tilbakemeldinger dersom man opplever feil eller mangler. Man har også en plikt til å følge instrukser, dersom man er gitt opplæring eller en instruks.
Slik oppnår du god ergonomi på arbeidsplassen – oppsummert
Her er tingene som bør være i fokus for å forbedre ergonomien på arbeidsplassen, oppsummert. God ergonomi det handler om å tilrettelegge. Skal man løfte, løft ting kroppsnært. Skal man sitte og skrive på kontorpulten sin, tilrettelegg så man kan opprettholde en god holdning.
Det handler om å planlegge oppgavene, det handler om å ha tid til å utføre det riktig og det handler om å være fysisk rusta til å kunne utføre arbeidsoppgavene sine.
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
En ergonomivurdering bør være helhetlig og se på alle faktorer som kan påvirke helse, sikkerhet og produktivitet. Dette inkluderer blant annet:
-
Arbeidsstillinger: Hvordan ansatte sitter, står eller beveger seg under arbeidet, og om det oppstår belastning på rygg, nakke, skuldre eller armer.
-
Løft og bevegelser: Hyppige eller tunge løft, vridninger, gjentakende bevegelser og stillinger som kan gi belastningsskader.
-
Arbeidsutstyr: Stol, bord, datamaskin, verktøy og hjelpemidler – om de er riktig tilpasset den som bruker dem.
-
Arbeidslokaler: Lys, temperatur, gulvforhold, plass og tilgjengelighet, som påvirker arbeidsmiljøet fysisk og psykisk.
-
Psykososial arbeidsbelastning: Faktorer som tidspress, stress, samarbeid, rolleklarhet og mulighet til pause og restitusjon.
En grundig ergonomivurdering kartlegger disse elementene for å identifisere risikoer, finne årsaker til belastninger og foreslå tiltak. Målet er å forebygge plager og skader, og skape et arbeidsmiljø som er både trygt og effektivt.
Ergonomiske hjelpemidler er utstyr og verktøy som er utviklet for å redusere belastning på kroppen og gjøre arbeidsoppgaver tryggere og mer komfortable. De bidrar til å forebygge muskel- og skjelettplager, redusere tretthet og forbedre produktivitet. Eksempler på slike hjelpemidler inkluderer:
-
Justérbare stoler og bord: Gir mulighet til riktig sittestilling og tilpasning til høyde og arbeidsoppgaver.
-
Tastatur- og skjermstativ: Sørger for riktig plassering av skjerm og tastatur, slik at nakke, skuldre og armer belastes minst mulig.
-
Løfteutstyr: Bidrar til å redusere belastning ved tunge løft og gjentakende løfteoppgaver.
-
Museputer med støtte og håndleddsstøtter: Forebygger belastningsskader i håndledd og underarmer.
-
Verktøy og utstyr som reduserer repetitiv belastning: For eksempel automatiserte verktøy, rullende transport eller tilpasset verktøy for industri- og lagerarbeid.
Målet med ergonomiske hjelpemidler er å tilpasse arbeidsplassen til menneskene, ikke omvendt. De fungerer best når de kombineres med opplæring i riktig arbeidsstilling, pauser, variasjon i oppgaver og generell ergonomisk bevissthet.
Ja. Mange ergonomiske forbedringer krever ikke store investeringer, men handler om små, gjennomførbare tiltak i hverdagen. Dette kan være å tilpasse sittestilling, justere skjerm- og tastaturhøyde, ta hyppige små pauser for å bevege seg, variere arbeidsoppgaver gjennom arbeidsrotasjon, og bruke enkle hjelpemidler som museputer eller fotstøtte. Selv små endringer kan redusere belastning, forebygge plager og øke trivsel og produktivitet på arbeidsplassen.
Relaterte artikler

Hva er en Sikker Jobb Analyse (SJA)? [+ gratis skjema]

Støy – påvirker det deg i hverdagen?



