Gravide ansatte – hva medfører det for meg?

Fraværet blant gravide i Norge er høyt sammenlignet med kvinner som ikke er gravide og sammenlignet med nivåene i andre land. Faktisk blir ca. 70 % av alle gravide sykemeldt i perioder av svangerskapet. Dette står i kontrast til kunnskapen om at arbeid i seg selv ikke medfører risiko for den gravide.

Det er imidlertid en del eksponeringer i arbeidet som den gravide eller det kommende barnet kan være ekstra følsomme for, noe som ofte vil medføre behov for tilrettelegging eller omplassering. En stor andel av sykefraværet kunne vært unngått ved riktig tilrettelegging for den gravide.

Se vår temaside for: omtrent alt du trenger å vite om bedriftshelsetjenesten

Risikovurdering av gravide i arbeidssituasjon

Eksponeringer i arbeidslivet kan føre til skader under svangerskapet. Samtidig er mye av kunnskapen om arbeidsmiljø og helserisiko i svangerskapet usikker, og risikovurdering på dette feltet er i stor grad preget av en «føre­ var» holdning. Regelverk og veiledninger fra myndigheter gir føringer som påvirker risikovurderingen. Risikovurderingen av gravide i arbeidssituasjoner handler om å kartlegge eksponeringene og mengden den gravide utsettes for. Det er også viktig at det gjøres individuelle risikovurderinger opp mot den enkeltes gravide helsetilstand, samt eventuelle tidligere svangerskapsproblemer. Det kan også være aktuelt å gjøre risikovurdering hos kvinner som forsøker å bli gravide.

Potensielt problematiske eksponeringer for gravide

Det er en rekke eksponeringer i arbeidet som kan være problematiske under en graviditet. Flere kjemiske stoffer, som løsemidler, tungmetaller, cellegift, plantevernmidler, vil kunne utgjøre en risiko for barnet. Stående arbeid, tungt fysisk arbeid, stress, nattarbeid, støy og radioaktiv stråling er eksempler på fysiske eksponeringer som kan være uheldig for den gravide. Også her må det vurderes individuelt opp mot eksponeringens art og graden av eksponering som kan være skadelig.

Arbeidsgivers ansvar 

Det er arbeidsgiver som har ansvar for å vurdere risiko og å iverksette tiltak dersom det er påkrevet for å sikre mor og foster. Bedriftshelsetjenesten bistår ofte den gravide og arbeidsgiver i dette arbeidet. Ved Grønn Jobb Bedriftshelsetjeneste er det både bedriftsjordmor og bedriftslege som har faglig ansvar for å bistå med risikovurderinger og tilretteleggingsråd. Det er viktig å ikke overdrive frykten for at arbeidet skal påvirke svangerskapet negativt, samtidig som man tar de kjente eksponeringene på alvor.

Les også: Hva er ditt ansvar i arbeidet med HMS?

Trygg tilrettelegging med bedriftshelsetjenesten

De fleste arbeidsplasser vil ha god mulighet til å tilrettelegge arbeidet slik at den gravide kan fortsette å jobbe. Med støtte fra bedriftshelsetjenesten vil du være tryggere på at tilretteleggingen er faglig forsvarlig. Når det ikke er gjennomførbart å tilrettelegge kan den gravide ha krav på svangerskapspenger. Dette gjelder friske gravide der arbeidet kan medføre risiko for skade på fosteret og der det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging. Søknad om svangerskapspenger sendes til NAV på arbeidstilsynets «Skjema for tilrettelegging og omplassering ved graviditet». Dette skal fylles ut av lege eller jordmor, arbeidsgiver og den gravide.

Sykefravær hos den gravide

Dersom den gravide er syk under graviditeten, og sykdommen medfører nedsatt arbeidsevne, skal den ansatte sykemeldes på ordinær måte. Dersom sykefraværet er svangerskapsrelatert kan arbeidsgiver søke NAV om fritak for arbeidsgiverperioden. Forutsetningen er at fraværet er relatert til svangerskapet. Søknad om svangerskapspenger skal kun benyttes når det er arbeidseksponeringer som er til fare for svangerskapet. Svangerskapspenger medfører ikke tap av sykepengerettigheter eller rettigheter til foreldrepermisjon.

Viktig å si fra til arbeidsgiver

Det er viktig at den gravide varsler arbeidsgiver tidlig om graviditeten slik at behov for tilrettelegging og forebyggende tiltak kan avklares og iverksettes for å sikre den gravide og barnet.