4 vanlige feil bedrifter gjør i arbeidsavtalen [+ gratis webinar]

Arbeidsavtalen er det viktigste juridiske dokumentet du har med den ansatte. Likevel gjøres det mye feil. Da Arbeidstilsynet utførte tilsyn i overnattings- og serveringsbransjen i fjor, fant de lovbrudd hos 8 av 10 virksomheter.

– De vanligste lovbruddene er mangelfulle arbeidsavtaler, ansatte som ikke får den overtidsbetalingen de skal ha, uforsvarlig arbeidstid og manglende HMS-opplæring hos leder og verneombud, skriver Arbeidstilsynet på sine nettsider. 

Det er ikke bare i overnattings- og serveringsbransjen det gjøres mye feil. I en annen rapport fra arbeidstilsynet kommer det frem at 40 prosent av de kontrollerte arbeidsgiverne i transportbransjen, ikke har kontroll på sjåførenes arbeidstid. Samme rapport viste også at 7 av 10 utenlandske sjåfører har ulovlige lønnsbetingelser ved kjøring av kabotasje i Norge.

Les også: Hvordan fylle ut arbeidsavtale (VIDEO)

Nå vil regjeringen øke straffen for «lønnstyveri»

Når en ansatt stjeler fra jobben, dømmes de strengt. Men hva når arbeidsgiver «stjeler» fra lønnen til den ansatte? «Lønnstyveri» er når arbeidsgiver bevisst beriker seg av arbeidstakers lønn eller annen godtgjøring. Dette kan for eksempel være lavere lønn enn hva som er lovfestet, manglende utbetaling av overtid, eller pålegg om å jobbe ubetalt før og etter skift.

I en artikkel på VG, sier arbeids- og sosialminister Thorbjørn Røe Isaksen, at de vil straffe «lønnstyveri» med opptil fem års fengsel. De ønsker endringer i arbeidsmiljøloven og sender derfor et forslag til høring. Han fremhever at ressurssvake arbeidstakere fra Asia og Øst-Europa er spesielt utsatt, da de hverken kjenner til språket eller til norske arbeidsvilkår.

Lovbrudd i sesongbasert jordbruk: Mangelfulle arbeidsavtaler

Vi har sett tilfeller av jordbærplukkere som utnyttes av arbeidsgivere som tar lønn fra dem som de har rett på. I en artikkel fra Fri Fagbevegelse, skriver de at polske jordbærplukkere ble bedt om å lyve: «si at dere tjener 130 kr». Dette ble sagt i forbindelse med et tilsyn Arbeidstilsynet utførte mandag 10. august i år.

I en fersk artikkel på Arbeidstilsynets hjemmesider, fremkommer det at de har avdekket lovbrudd i alle tilsyn i sesongbasert landbruk på Østlandet de tre siste årene. Bruddene dreier seg i hovedsak om arbeidskontrakt, lønn og innkvartering. Det handler for eksempel om manglende eller mangelfulle arbeidskontrakter, brudd på utbetaling av allmenngjort lønn eller brudd på arbeidstidsreglene.

Arbeidstilsynet skriver at det ble utført over 30 tilsyn og til sammen ble det gitt 2,6 millioner i overtredelsesgebyr. Catrine Prahl Reusch, seksjonsleder ved seksjon arbeidslivskriminalitet Øst i Arbeidstilsynet, sier at de erfarer at noen bønder ikke har den nødvendige kompetansen om hva som kreves i lovverket av arbeidsgiver.

Les også: Det første du må vite som ny leder

Også i butikkbransjen har vi sett tilfeller av at ansatte har måtte jobbet gratis i perioder. Dette kan være i forbindelse med juletider, hvor de ansatte på dugnad har måttet pynte butikken utenfor åpningstid. Her har vi også sett tilfeller av unge arbeidstakere som har jobbet uten skriftlig arbeidsavtale.

Mangler nødvendig kompetanse 

Det er en rekke fellestrekk ved de tilsynene hvor Arbeidstilsynet avdekker lovbrudd rundt arbeidskontrakter. Ofte handler det om at ledere mangler nødvendig kunnskap når de inngår avtaler med sine ansatte. Det kan gjelde i alle bransjer.

De vanligste feilene knyttet til arbeidsavtalen

I Grønn Jobb har vi HMS-rådgivere som hjelper våre kunder med ulike problemstillinger knyttet til arbeidsmiljø. Jeg har spurt to av våre HMS-rådgivere, Peter og Oddbjørn, om hvilke punkter i arbeidsavtalen det gjøres mest feil rundt.

             Oddbjørn | HMS-rådgiver i Grønn Jobb                                                Peter | HMS-rådgiver i Grønn Jobb 

– Mange bruker en standard arbeidsavtale som finnes tilgjengelig på Arbeidstilsynets hjemmesider. Erfaringen er at en standard arbeidsavtale i utgangspunktet er lett å fylle ut, men det er ofte avvik, i form av mangler i arbeidsavtalen, eller at det er gjort mer komplisert enn det nødvendigvis trenger å være, sier Oddbjørn.

Noen bransjer har allmenngjort tariffavtale

– Mange glemmer også å sjekke om det er en allmenngjort tariffavtale for bransjen de jobber i. Dersom de vet om det, glemmer de ofte å sjekke om det har vært noen oppdateringer, sier Peter.

I 1993 fikk vi lov om allmenngjøring av tariffavtaler i forbindelse med EØS-avtalen. Dersom du jobber i en bransje med en allmenngjort tariffavtale, betyr det at du må betale alle ansatte minstelønnen som er beskrevet i tariffavtalen. Arbeidstilsynet har laget en oversikt over alle bransjer som har allmenngjort tariffavtale på sine nettsider. Det kan være lurt å ta seg en kikk på de sidene før du inngår arbeidsavtale med de ansatte.

Bruk av midlertidige ansatte

– En annen ting det gjøres mye feil rundt, er bruk av midlertidige ansatte. Du har ikke lov å planlegge for permanent bruk av midlertidig arbeidskraft. Dersom du har behov for tidsbegrenset midlertidig arbeidskraft, som for eksempel i prosjektbasert arbeid, vil det du kunne midlertidig ansette dersom du trenger helt spesiell fagkompetanse til dette prosjektet.

Arbeidsmiljøloven hindrer derimot ikke midlertidig ansettelser i forbindelse med julehandel, i sesongbasert turistnæring eller landbruk.

Men om du driver en butikk og bruker tilkallingsvikar til å jobbe kveld og helg på fast basis, er det ikke lov. Da vil vikaren ha krav på fast ansettelse med stillingsbrøk som tilsvarer de helgene og kveldene det dreier seg om, sier Peter.

Ulik praksis knyttet til å avtale prøvetid

Det har blitt vanlig praksis i arbeidslivet å avtale prøvetid. Arbeidsmiljøloven legger føring på at den kan avtales til seks måneder. 

–Her opplever vi ulik praksis. Noen avtaler 3 måneders prøvetid, uten å vite ulempene ved å avtale så kort prøvetid. Prøvetiden er en fin måte for både arbeidsgiver og den ansatte  å vurdere hvorvidt den ansatte fungerer i stillingen. Dersom du for eksempel ønsker å gå til oppsigelse av en ansatt som ikke presterer i prøvetiden, må du dokumentere at du har gitt tilstrekkelig opplæring. I tillegg må den ansatte få en reell mulighet til å prøve seg i stillingen. I de fleste tilfeller vil ikke tre måneder være tilstrekkelig, forteller Peter.

Mange arbeidsgivere går i fella rundt bruk av overtid

Også i punkter rundt arbeidstid og overtidsbetaling går arbeidsgivere litt i fella, ifølge rådgiverne. I bransjer hvor det er behov for å jobbe ekstra i perioder, som i restaurantbransjen i julebordstiden, kan det for eksempel være lurt at arbeidsgiver og arbeidstaker inngår en avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid.

Arbeidsavtalen er et stort tema og det er vanskelig å dekke alle problemstillinger i et slikt innlegg.

Derfor holder vi webinar om arbeidsavtalen, og hvordan du kan unngå feil.  Ønsker du å lære mer? Meld deg på ved å klikke på knappen under: