Alle innlegg

10 tips til god arbeidsstilling foran dataskjerm

Man skulle tro at det å sitte i ro og jobbe foran en dataskjerm burde være den minste belastningen for kroppen vår. Og for noen fungerer det helt problemfritt gjennom hele arbeidskarrieren deres. Bra for dere det gjelder!

Men som bedriftsfysioterapeut ser jeg en annen hverdag, noe mange av dere som jobber foran dataskjermen også har kjent på.

Her får dere 10 tips til bedre arbeidsstilling foran dataskjerm, fra bedriftsfysioterapeuten.

Branding Sirkel - May BrittSkrevet av May Britt Søland | Bedriftsfysioterapeut | Grønn Jobb BHT

 

Arbeid ved dataskjerm

god-arbeidsstilling-banner

De vanligste plagene ved arbeid ved dataskjerm

De mest vanlige plagene å få ved arbeid foran dataskjerm er muskel- og skjelettplager i underarm (tennisalbue), skuldre, nakke, hode og rygg. Kanskje kjenner du på en av disse plagene akkurat nå.

Så hvorfor kommer disse plagene, og hva kan du gjøre for å forsøke å bli kvitt de? Og for dere uten plager – hva er gode tips for å unngå å få plager?

smerter-i-ledd-ved-dataskjerm

Årsak til plager ved jobbing på PC

Årsaken til muskel- og skjelettplagene ved arbeid foran dataskjerm er stort sett den ensformige arbeidsstillingen.

Vi krever at muskulatur i rygg, nakke, skuldre skal sitte i en stilling gjennom 7.5 timers arbeidsdag, samtidig som høyre håndledd (datamus) og fingrene (tastatur og museklikk) gjør de samme repeterende bevegelsene i den samme tidsperioden.

Resultatet blir i mange tilfeller en overbelastning av en eller flere av disse musklene. Og hvis ryggen, nakken, skulderen, håndleddet eller fingrene i tillegg må jobbe i «feil» stilling i denne tidsperioden, vel, da sier det seg selv at risikoen for en overbelastning øker.

Relevant lesning: Øvelser til hjemmekontoret

Hvorfor får du plager og ikke kollegaen din?

Så – hvorfor får du plager og ikke kollegaen. Og hva er egentlig «feil» arbeidsstilling og anbefalt sittestilling?

Du trenger ikke være fysioterapeut og jobbe i bedriftshelsetjeneste for å vite at vi har ulike former og fasonger for rygg, nakke, skuldre, hofter osv. Likevel opplever jeg at vi tror det finnes én stol og én sittestilling som skal passe alle.

Det som kanskje er noe av det viktigste jeg formidler når jeg er ute på arbeidsplassvurderinger og veiledninger, er hvordan finne en god arbeidsstilling for akkurat deg – i din situasjon.

Faglig sett (og forskningsmessig) finnes det svært få enkelttiltak som vi vet garantert fungerer for alle, men noe er det, og i Norge har vi flere anbefalinger opp mot arbeidsstilling ved arbeid foran dataskjerm.

Relevant: Slik forbedrer du de ergonomiske forholdene på jobben

 

1. Arbeidsstolen – grunnlaget for arbeidsstillingen

Jeg begynner alltid med å se på arbeidsstolen, da den legger grunnlaget for arbeidsstillingen.

Her er noe av det viktigste: «Du skal føle at du kan sitte godt og kan slappe av, og at det er enkelt å endre stilling».

For å finne den beste sittestillingen på stolen, anbefaler jeg at du prøver ut innstillingene listet opp nedenfor. Se etter brukermanual for stolen, eventuelt søk opp stolen på internett.

Hvis du ikke har alle innstillingene, eller du etter å ha forsøkt alle stillinger, fremdeles ikke opplever at du sitter godt. Vel, da anbefaler jeg at du får hjelp til å kjøpe deg en ny kontorstol! En god arbeidsstol kan være med på å øke produktiviteten din.  

  • Stolhøyden. Juster stolhøyden slik at du kan sitte med hele foten i gulvet og ca. 100 grader vinkel i knærne. Ved å ha føttene i gulvet, får korsryggen større muligheten til å slappe av i stolen. Du er kanskje en av de som har føttene dine på stolbena? Her pleier jeg å si at det er godt å endre sittestilling, bare husk på hva som er anbefalt sittestilling og hvorfor, og varier heller oftere på fotstillingen din.
  • Setedybden. Først skal setedybden justeres, så korsryggstøtten. Hvis det er mulig å flytte setet på stolen frem og tilbake, prøv ut de ulike posisjonene for setet. Jo lenger frem setet flyttes, jo bedre plass får du til rumpa under korsryggstøtten. Størrelsen på setet er også avgjørende. Du skal oppleve at setet du sitter på er stort nok for ditt sete/dine lår. Samtidig skal det ikke være så stort at når du sitter med rumpa helt bakerst på setet får du setet helt frem i knehasene. Da er stolsetet for stort for deg.
  • Korsryggstøtten. Hvis det er mulig å justere høyden på korsryggstøtten, prøv ut ulike høyder for å finne hvilken høyde som gir deg best støtte i din korsrygg.
  • Vipp i rygg. Hvis det er mulig å justere vippemuligheten for ryggen på stolen, prøv det ut. Anbefalt sittestilling er en lett tilbakelent rygg, de fleste slapper da bedre av i rygg, nakke og skuldre. Noen stoler kan settes fast i ulike bakoverlente ryggposisjoner. Andre stoler kan man skru på et hjul under setet, for å justere motstanden på vippen. Prøv ut ulike posisjoner for å kjenne etter i hvilken posisjon du føler at du sitter best.
  • Vipp i setet. Noen stoler har muligheten til å justere om setet skal vippes til nedover-hellende posisjon, eller en mer vannrett posisjon. Min erfaring er at de fleste ønsker en vannrett posisjon, men jeg har vært med på et par som ønsker en mer nedover hellende posisjon. Heller setet noe nedover, vil du få en mer åpen vinkel i hofteleddsbøyerne, noe som kan være positivt. Ulempen med at setet heller nedover er at du føler at du sklir av setet, og må bruke mer krefter for å holde deg i en sittende posisjon. Igjen anbefaler jeg deg å prøve ut de ulike posisjonene, for å kjenne etter når du opplever at du sitter mest avslappet.
  • Armlener. Hvis stolen din har armlener, er hensikten at du skal kunne benytte disse for å hvile underarmene på – samtidig som du bruker datamus eller tastatur. Min erfaring er at det for enkelte fungerer bra å bruke armlener som underarmsstøtte, ofte fordi de kan justeres i ulike vinkler eller høyder. Men stort sett tar vi de av fordi de kommer i konflikt med skrivebordet. Alternative måter å få underarmsstøtte på, kommer vi tilbake til i tips nummer to, om skrivebord.
  • Støtte i øvre del rygg. Her opplever jeg det er store individuelle behov for ulike personer. Hvis du etter å ha justert stolen som anbefalt i ovenstående punkter, men likevel savner en støtte i øvre del rygg/nakke, kan det være hensiktsmessig å prøve ut andre stoler med høyere ryggstøtte. Min erfaring er at de som søker mer støtte i øvre del rygg, klarer å slappe bedre av i nakke- og skuldermuskulatur når de får en slik støtte i stolen.
  • Trille lett på gulvet. Stolen skal kunne enkelt forflyttes på gulvet. Det vil si at det skal ikke være tungt å flytte stolen (man skal lett kunne endre sittestilling). Samtidig som stolen ikke skal trille for lett unna – da vil du automatisk sitte og holde igjen stolen i ønsket posisjon. OBS! I gamle bygg har jeg flere ganger sett at gulvet er skjevt og stolen triller lett, slik at du blir sittende å holde igjen stolen fra å trille. Hvis det er tilfelle, vurder en type matte slik at stolen får mer motstand fra å trille vekk.

Viktig tips: Det er IKKE anbefalt at du sitter i samme stilling gjennom hele arbeidsdagen.

Bryt opp den statiske sittestillingen ved å reise deg av ulike grunner og bytt gjerne litt på sittestillingen din, stå hvis mulig deler av dagen. F.eks. hente utskrifter, drikke, ta en telefonsamtale stående, sett deg i en annen stol hvis ulike dokumenter skal leses gjennom, gå en runde rundt bygget for å lufte kropp og tanker.

Er du interessert i ergonomisk veiledning? Les mer om hva vi kan hjelpe deg med

2. Skrivebordet – både stående og sittende

Skrivebordet skal både ha en god arbeidshøyde og god nok plass til å kunne plassere PC-skjerm, tastatur, datamus og andre arbeidsdokumenter eller nødvendige verktøy.

sittestillinger-ved-skjerm

  • Høydejustering. Jeg anbefaler hev/senk-skrivebord for deg som jobber foran en dataskjerm mer enn halve dagen. Prisene for disse bordene er ikke lenger så dyre, og jeg mener helsegevinsten med å enkelt kunne justere høyden bør prioriteres.

Så hva er riktig høyde?

Min anbefaling er at når du har justert kontorstolen til riktig høyde, skal du kunne sitte tett inntil skrivebordet og hvile underarmene dine på skrivebordet.

Skyves skuldrene dine noe opp, er bordet for høyt. Hvis det er mellomrom under albuen din og ned til bordet er bordet for lavt. Hviler underarmene dine på armlenene og ikke skrivebordet, gjelder det samme for høyden på armlenene og skrivebordet skal være i samme høyde som armlenene.

Har du hev/senk-skrivebord, prøv ulike høyder på skrivebordet for å kjenne etter hva som oppleves mest behagelig. Har du ikke hev/senk-skrivebord, kan du forsøke å justere stolhøyden. Husk da bare at du ikke skal ha mindre enn 90 grader i knevinkelen, og blir stolen for høy, bør du få en fotavlaster under føttene, for å få støtte under hele fotsålen.

En stor fordel med hev/senk-skrivebord er at du kan velge å stå og jobbe. Ja, du opplever kanskje at det føles uvant i førsten. Kanskje er det vanskelig å konsentrere seg eller skrive.

Min erfaring er at det kun er snakk om å bli vant til det. Har du plager som gjør at du ikke kan stå lenge av gangen, null problem – sett deg ned når du ønsker igjen.

Helsegevinsten med å endre posisjon har du allerede fått!

stående-arbeidsstilling

Viktig tips: Når du sitter lenge, synker du ofte litt ned i stolen eller retter deg helt opp etter en stund. Fordelen med hev/senk-bord da, er at du kan justere bordet etter din «nye arbeidsstilling».

  • God nok plass. Skrivebordet ditt bør være flatt, og såpass stort og dypt at du har plass til å skyve tastaturet noe frem og tilbake på bordflaten, plass til at du kan bevege datamus fritt rundt på bordet, dypt nok til at avstanden fra PC-skjermen og deg er på ca 50 – 80 cm, og plass nok til arbeidsdokumenter og verktøy du har behov for. I tillegg bør du ha god plass under skrivebordet til å kunne plassere og bevege føttene der du ønsker.
  • Buet skrivebord. Et vanlig rett skrivebord kan gi deg dårlig støtte under albuer og underarmer, som igjen kan gi plager i skuldre, nakke og underarmer. Anbefalingen er at minst 2/3 av underarmene dine skal kunne hvile på skrivebordet, samtidig som du sitter eller står i en god stilling. Dette er stort sett det eneste tiltaket forskning kan vise til at kan ha både forebyggende effekt og som kan bedre situasjonen ved plager i underarmer, skuldre og nakke.

Det finnes mange skrivebord med ulike buer inn i skrivebordene, og enkelte av dere ønsker en spesifikk variant fordi dere har god erfaring med det. Generelt sett opplever jeg at det er de som har behov for støtte under hele underarmen som ønsker å ha et buet skrivebord, eller at magen deres kommer litt i veien slik at du ikke kommer nærme nok inntil skrivebordet og 2/3 avlastning på underarmene.

Har du de ovennevnte plagene og vurderer et nytt skrivebord, anbefaler jeg deg å få bistand til å velge ut et skrivebord.

PS! Skrivebordet må være dypt nok til at du kan tilfredsstille avstanden til PC-skjermen (se lenger ned). Og har du et buet hjørneskrivebord, husk å plassere PC-skjermen(e) i hjørnet slik at du sitter inne i buen.

  • Underarmsstøtte. Har du et rett skrivebord, men søker mer støtte for underarmene dine, anbefaler jeg deg å prøve ut en underarmsstøtte. Den kan enkelt hektes på skrivebordet og gir underarmene dine den støtten de trenger. Denne kan være like nyttig når man står og jobber.

Les mer: Øvelser til hjemmekontoret - fysioterapauten viser deg

3. Tastatur – mange varianter å velge i

Her finnes det mange ulike varianter, heldigvis.

tastatur-god-arbeidstilling

Jeg ser at de fleste har vanlige flate tastatur, med numerisk tastatur på høyre side. De har høydejustering på baksiden av tastaturet for å gi tastaturet og håndleddet en lett oppad rettet vinkel. Og det fungerer for de fleste. Har du plager i håndledd, underarmer eller skuldre, bør du likevel vurdere om dette kommer av tastaturet.

 

  • Pølse under håndleddet. Generelt anbefaler jeg ikke «pølse» som ligger foran tastaturet, da det kan gi et uheldig trykk under håndleddet vårt (økt risiko for carpal tunnel syndrom).
  • Numerisk felt. Har du et numerisk felt på høyre side, som gjør at datamusen i høyre hånd gjør at underarmen blir liggende langt ut til høyre for skulderen din, da bør du vurdere et tastatur uten numerisk felt eller en midtstilt datamus (beskrevet under datamus).
  • De bør være enkle å trykke ned. Er tastene på tastaturet lave, slipper fingrene dine å løfte seg mer enn nødvendig når fingrene flytter seg mellom taster.
  • Vinkel på tastene. Det finnes vinklede tastaturer som tillater en bredere og smalere underarmstilling når du skriver. Det finnes også tastatur som er todelt. Min erfaring er at noen innimellom har godt utbytte av alternative tastaturer. For å vite om det er et behov for deg, anbefaler jeg det å prøve ut tilgjengelige alternative tastaturer, eller få bistand til å vurdere dette fra en fagperson (som for eksempel bedriftshelsetjenesten).

PS! Husk at tastaturet skal plasseres der hendene faller ned, etter at du har justert underarmsstøtten på skrivebordet. Det vil si at det alltid er tastaturet som skal flyttes etter hendene, og ikke hendene som skal flyttes etter der tastaturet ligger.

 

4. Datamus – en årsak til plager

I tillegg til kontorstolen, opplever jeg at datamusen skaper mest plager for deg. Slik som smerter i håndledd, underarm og skulder. Årsaken er oftest at armen som styrer datamusen blir liggende for langt ut til høyre for kroppen eller venstre hvis du er venstrehendt

datamus-riktig-stilling

  • Mest mulig rett frem. Som vist på bildet, anbefales det å forsøke å jobbe med datamusen så mye som mulig «rett frem for kroppen». Har du for eksempel smale skuldre og et bredt tastatur, blir armen ofte presset til å jobbe langt ut til høyre for kroppen. Se da forslag på midtstilte tastaturer lenger ned i teksten. Oftest handler det om at du ubevisst gjør dette, og du enkelt kan justere datamusen til å jobbe mer rett fremfor deg.
  • Type datamus. Har du en smal og liten hånd, vil ofte behovet ditt være annerledes enn en bred, kraftig hånd. Det finnes mange ulike størrelser og former på datamus, helt fra en som ligger inne i håndflaten, styreplater, joystick, vertikalstilt datamus, og mange flere. Her anbefaler jeg deg å prøve ut ulike tilgjengelige typer, eller få en fagperson til å komme med anbefaling ut i fra hva som er problemet ditt.
  • Midtstilt datamus. De mest vanlige typene her er mousetrapper og rollermouse. Personlig er jeg tilhenger av midtstilte tastatur, både som forebyggende tiltak, men også som et førstetiltak å prøve ved ovennevnte plager. Fordelen er at du kan sitte med skuldre og hender i midtstilling og bruke musepekeren med begge hendene, sammenliknet med å jobbe med datamusen ut fra kroppen til høyre eller venstre for tastaturet. Forskjellen på disse to variantene slik jeg erfarer er at mousetrapper har en enklere tilvenning (2 – 4 dager), mens rollermouse er å foretrekke hvis du trenger å navigere over to eller flere skjermer raskt.

PS! Har du behov for både underarmsstøtte (se lenger ned) og en midtstilt datamus, kan avstanden frem til tastaturet blir for langt. Dette avhenger av lengden på dine underarmer. Anbefalingen min er å heller kjøpe midtstilt datamus som er integrert i underarmsstøtter. Da unngår du den økte avstanden frem til tastaturet.

  • Musematte. Noen må ha musematter fordi datamusen ikke fungerer like bra på skrivebordet. Ulempen med musematte er at jeg ser at enkelte velger å begrense bevegelsesfeltet til datamusen for å komme innenfor musematten. Og at de dermed ubevisst løfter og flytter datamusen rundt på musematten. Noen får plager i underarmene på grunn av dette. Min anbefaling er å prøve å ta vekk musematten. Må du ha den, så vær bevisst hvordan du flytter datamusen på den.
  • Musematte med pølse under håndledd. Jeg vet at flere av dere ønsker å ha denne musematten, slik at dere kan hvile håndleddet og underarmen på pølsen foran musematten. Forskning på akkurat dette, har vist at det på generelt grunnlag skaper mer plager enn bedring. Samtidig er min erfaring at enkelte av dere får mindre plager ved å bruke denne, og da anbefaler jeg dere å fortsette med det. Men for de av dere som bare har arvet en slik og ikke har noe utbytte av det, kvitt deg med den.

5. PC-skjerm – høyde og avstand

Når jeg er på arbeidsplassvurderinger må jeg nesten utelukkende justere på avstanden og høyden på PC-skjermen. Dårlig kvalitet, lav høyde eller kort avstand til PC-skjermen er utfordringene, og alt dette kan gi mange av deres kjente plagene som hodepine og nakkesmerter.

Det har vært en stor utvikling innen kvalitet, størrelser og priser når det gjelder PC-skjermer de siste årene. Jobber man på PC-skjerm mer enn halve dagen, anbefaler jeg at det investeres i en skjerm som har minst 24 tommer med god skjermoppløsning, og som kan høydereguleres.

  • Høyden på PC-skjerm. Ut ifra min erfaring, sitter også du med PC-skjermen for lavt. Dette gjør at nakken din jobber i bøyd stilling mesteparten av dagen, og muskulaturen i nakken står på konstant forlengelse. Det kan gi økt spenning i musklene, som på sikt kan gi økte nakke og hodesmerter.

Anbefalt høyde på skjermen er der hvor midten av bildet er ca 15-30 grader under øyets horisontallinje. Dette synes jeg kan være vanskelig for dere å bedømme, derfor bruker jeg heller anbefalingen om at øvre skjermhøyde bør være i din pannehøyde. Må du justere høyden?

Flere PC-skjermer har ikke muligheten til å justeres opp i høyden. Min løsning her er å plassere gamle fagbøker eller tomme esker under skjermen. Få hjelp av noen kollegaer til å se om øvre skjermkant kommer i ca samme høyde som pannen din.

Når jeg har justert PC-høyden, er det mange av dere som opplever at dere også får rettet opp øvre del av rygg og nakke. Opplever du at det ble ubehagelig høyt, anbefaler jeg deg å forsøke det ut noen dager, og så heller justere høyde noe ned igjen. Husk! Du skal søke etter den stillingen nakken din har det best. 

  • Avstand til PC-skjerm. Ca 50 – 80 cm fra øynene dine til skjermen. Hvis du er nærsynt kan det være at du har behov for å ha skjermen nærmere deg. Har du skjermen for langt unna eller nærme, kan du få nakkeplager på grunn av feilstilling i nakken din (skyter hode fremover), eller hodepine på grunn av synet.
  • To eller flere skjermer. Har du flere enn en skjerm, anbefaler jeg deg å gjøre en vurdering om hvordan du plasserer de ulike skjermene. De bør være i samme avstand fra deg. Jobber du like mye på begge skjermene, bør de plasseres inntil hverandre rett fremfor deg. Bruker du hovedsakelig en skjerm (skjerm 1) og noen ganger den andre skjermen (skjerm 2), plasser skjerm 1 fremfor deg, og skjerm 2 inntil skjerm 1 på høyre eller venstre side. Et tips her er å ha den skjerm 2 på motsatt side av dit du vanligvis roterer nakken. Har du for eksempel døren til kontoret ditt på høyre side, kan skjerm 2 stå inntil venstre side av skjerm 1.

doble-skjermer-arbeidsstilling

  • PC-briller. Opplever du hodepine etter mye PC-jobbing og/eller myser/ser dårlig når du ser på PC-skjermen, bør du vurdere synsundersøkelse. Er hovedjobben din foran en skjerm, skal arbeidsgiver dekke utgifter til en synsundersøkelse hvis du er usikker på om du trenger databriller. De skal også dekke databriller, hvis du er i behov av dette.

For mer informasjon om hva som regnes for en skjerm- og databrille, se Arbeidstilsynets nettside om «synsundersøking og databrille».

  • Bærbar PC. Med tanke på anbefalingene jeg har gitt ovenfor, vil det nesten si seg selv at jeg ikke anbefaler å jobbe lenge på bærbar pc. Det er mange fordeler med bærbar PC, men skjermhøyden er den største ulempen. Anbefalingen her er å bruke dockingstasjon, slik at du kan jobbe på en PC-skjerm som gir deg en god synsvinkel og nakkeposisjon.

Viktig tips: Øynene våre har veldig godt av å endre synsavstanden. Har du et vindu, ta korte pauser der du ser ut og langt vekk. Da slapper du mer av i synet.

 

6. Head-set – mye slurving

Her synes jeg det er svært mange av dere som slurver!

Dere har plager i nakke eller hodepine, og så sitter dere ofte eller lenge med telefonen på skulderen og skriver på tastaturet, eller holder telefonen opp til øret med en arm og snakker. Dette gir store spenninger på den siden av nakken som dere holder telefonen!

Du trenger ikke et dyrt head-set. De fleste telefoner kommer med vanlig øretelefoner som du kan bruke. Og ønsker du noe mer avansert, er markedet stort. Det er kun ved korte samtaler i telefon jeg tenker det er greit å holde telefonen i hånden.

 

7. Konseptholder

Har du faste arbeidsoppgaver der du må lese informasjon fra arbeidsdokumenter på skrivebordet, for så å skrive det inn på PC-en?

Hvis dette er en arbeidsoppgave du gjør ofte eller lenge, anbefaler jeg at du skaffer deg en konseptholder. Det finnes mange varianter her. Det viktigste er at du får dokumentene opp fra skrivebordet slik at du ikke må bøye og rotere nakken gjentagende til en side. Akkurat det her erfarer jeg er en «skjult» årsak til flere nakkeplager.

 

8. Lysforhold og inneklima

Når vi blir eldre har vi ofte behov for bedre lys.

Opplever du at du myser eller at lyset i rommet du sitter i ikke er bra nok, anbefaler jeg deg å ta kontakt med en fagperson eller bedriftshelsetjeneste for å få anbefalinger opp mot din arbeidsplass.

Feil lys kan både gi hodepine og nakkeplager på grunn av feil stilling (lener hodet fremover). Enkelte anbefalinger har jeg likevel:  

  • Unngå blending og reflekser fra vindu og takbelysning

Relevant lesning: 5 gode grunner til at du bør ta et kurs i ergonomi

 

9. Støy og inneklima

Uønsket støy fra prating rundt deg eller støykilder som ventilasjon, skrivere, kopimaskiner eller klikkende sko som går over gulv, kan være en stressfaktor for deg.

Det kan være at du er mer følsom for slike sjenerende lyder enn andre, eller at lydene generelt sett er sjenerende for de fleste.

Som fysioterapeut vet jeg at kroppen håndterer stress over lengre perioder dårlig. Det kan være mange årsaker, men har du hodepine eller blir raskt ukonsentrert eller sliten i hodet, anbefaler jeg deg å sjekke om det er støykilder rundt deg som kan være årsaken til det.

  • Flytt skrivere, kopimaskiner, makuleringsmaskiner og lignende til et sted som ikke gir sjenerende støy for deg
  • Snakk med din nærmeste leder om hvilke tiltak dere kan gjøre, opp mot sjenerende lyder fra skotøy, ventilasjon, prating i lokaler osv.

Her kan du lese mer om: Inneklima på arbeidsplassen

 

10. Organisatoriske forhold på arbeidsplassen

Ja, du kan justere mye på kontorstolen, skrivebordet, tastaturet, datamusen, og så videre, slik som nevnt ovenfor.

Men like ofte som jeg ser at plagene dere får ved arbeid foran dataskjerm kommer fra dette, ser jeg at plagene kommer fra for stor arbeidsbelastning eller andre organisatoriske forhold.

Mitt inntrykk er at du kan sitte eller stå og jobbe hvor bra du bare vil, men har du et indre stress som følge av rollekonflikter, mangel på mestring, utfordringer, selvbestemmelse, medbestemmelse, forutsigbarhet og så videre, kommer gjerne belastningsplagene uansett.

Da må du i samråd med din leder ta tak i det organisatoriske problemet, før du kan begynne å se på din arbeidsstilling ved PC-arbeid. 

Relevant lesning: Hva er psykososialt arbeidsmiljø?

Min anbefaling til deg

Min anbefaling til deg, er å forsøke å gjøre anbefalte justeringer som nevnt ovenfor. Har du plager og de ikke blir bedre over en 2- 3 ukers periode, ta kontakt med Grønn Jobb Bedriftshelsetjeneste, og få hjelp til en arbeidsplassvurdering.

Og husk for all del at jevn fysisk aktivitet, faktisk kan bidra til å unngå alle de ovennevnte plagene.

 

Sitter eller står du hele dagen, bør du tilby kroppen din en aktivitet der du beveger deg og får økt sirkulasjon og gjerne styrke.

For å gjøre kontorhverdagen din litt bedre, har vi oppsummert våre 10 tips til bedre arbeidsstilling i en enkel Infografikk. Den kan du laste ned ved å klikke på knappen under:

New call-to-action

May Britt Søland
May Britt Søland
May Britt Søland er bedriftsfysioterapeut i Grønn Jobb BHT. Hun har over 5 års erfaring i bedriftshelsetjeneste og har de siste to årene hovedsakelig jobbet som rådgiver for barnehagekunder.

Relaterte innlegg

Ønsker du tips til en bedre medarbeidersamtale?

Føler du som leder at du får lite ut av medarbeidersamtalene? Da er du ikke alene – mange ledere gjør det. Men frykt ikke, det skal nemlig ikke så mye til før medarbeidersamtalen blir et nyttig og effektivt styringsverktøy, både for deg som leder og dine medarbeidere. I dette blogginnlegget gir vi deg våre beste tips til en bedre medarbeidersamtale.

Støy – påvirker det deg i hverdagen?

Lurer du på om støy påvirker din arbeidsplass? Som bedriftshelsetjeneste er vi ofte ute og gjennomfører kartleggingsbesøk og vernerunder på arbeidsplasser. I den forbindelse ser vi ofte på støyforholdene på arbeidsplassen. 

Spørsmål og svar | Når rus- og spillavhengighet blir et arbeidsmiljøproblem

I dette blogginnlegget deler vi noen spørsmål og svar fra webinaret vi holdt, som hadde tema "Når rus- og spillavhengighet blir et arbeidsmiljøproblem".