Lurer du på om støy påvirker din arbeidsplass? Som bedriftshelsetjeneste er vi ofte ute og gjennomfører kartleggingsbesøk og vernerunder på arbeidsplasser. I den forbindelse ser vi ofte på støyforholdene på arbeidsplassen.
HMS-rådgiver Peter Sund
Da ser vi blant annet på:
- Hvilke aktiviteter produserer støy?
- Er det mennesker eller maskiner som produserer uønsket lyd?
- Blir de ansatte eksponert av konstant støy eller er det mye impulslyder fra f.eks. maskiner eller bruk av håndholdte verktøy?
- Hvordan er lokalene utformet?
- Forplanter lyden seg til store deler av arbeidslokalet eller er støyende arbeidsprosesser skjermet?
I dette innlegget ønsker jeg å belyse enkelte definisjoner og begrep innen støy som arbeidsmiljøfaktor og hvordan du kan jobbe for å redusere støy på din arbeidsplass.
Les mer om arbeidsplassvurdering her
Hva er støy?
Støy er definert som uønsket lyd og måles i desibel (dB). En vanlig samtale mellom 2 arbeidskollegaer ligger på ca. 60 dB. Bruk av luftdrevet verktøy kan ligge på verdier opp mot 115 dB.
Støy kan deles inn i 2 kategorier:
- Irriterende støy fra f.eks. kopimaskin, ventilasjonsanlegg, snakking i telefon eller støy fra nabokontor, trafikk på utsiden av vinduet, etc.
- Skadelig støy fra omgivelser med målt støynivå over 85 dB over en 8 timer arbeidsdag eller impulslyder over 130 dB. Impulslyd kan være støy fra slag på metall, bruk av verktøy, etc.
En økning på 3 dB betyr en fordobling av lydeffekten. Lydeffekten ved 85 dB vil dermed være dobbelt så høy som ved 82 dB, men rent subjektivt så må økning av støynivå være mellom 5-10 desibel for at vi rent subjektivt skal høre en forskjell.
Hørseltap og risikofaktorer ved støy
Hørseltap som følge av støy på arbeidsplassen er den vanligste yrkesskaden i Europa. Annen helserisiko ved å utsettes for støy, vil kunne gi:
- Økt blodtrykk
- Påvirke konsentrasjonen
- Bidra til økte spenninger i muskulatur
- Bidra til stress
Alle disse helserisikoene kan føre til økt sykefravær. Derfor bør man stille seg spørsmålet – hva kan man gjøre for å redusere støy på arbeidsplassen?
Redusere støy på arbeidsplassen
Dersom akustikk forbedres, f.eks. i et kontor, så vil dette kunne føre til økt konsentrasjonsevne og økt produktivitet hos de ansatte. Det vil være mulig å kommunisere uten å heve eller å senke stemmen.
Det er i tillegg viktig å forstå hvordan lyd forplanter seg. Lyd har flere av samme egenskapene som lys. Du kan gjerne se for deg ett hvitt ark. Bak arket kan du plassere en lyskilde. Dersom lyset er sterkt, vil det kunne ses gjennom arket. Lys vil også kunne observeres rundt det hvite arket. Lyd vil virke på samme måte. Lyd er vibrasjoner i luften, som kan reflekteres eller gå igjennom et materiale. Lyd kan dempes, forsterkes, isoleres eller styres i ulike retninger.
Den mest effektive tiltaket for å redusere støyeksponering, er å forsøke å fjerne, dempe eller isolere støykilden.
For å oppleve et bedre lydbilde eller akustikk i et rom, så kan lyden isoleres, absorberes eller diffuseres.
Isolere lyd
Ved å isolere eller skjerme støyen hindres lyden f.eks. å forplante seg til et annet rom. Dette kan gjøres ved f.eks å bruke mye isolasjon mellom 2 vegger og/eller gulv. Støyende maskiner kan forsøkes å kapsles inn i et støyisolerende kabinett.
Absorbere lyd
Ved å absorbere lyd benyttes materialer som har en høy absorpsjonsfaktor. Absorpsjon gjør at lyden fanges opp uten å reflekteres. Ulike materialer kan fange opp lyd forskjellig.
Eksempelvis har et vindu eller fliser/betong tilnærmet absorpsjonsfaktor lik 0 i alle frekvensområder (basslyder har lav frekvens, høye diskant lyder har en høy frekvens). En gardin 10 cm fra vegg har lav absorpsjonsfaktor ved lave frekvenser, men bedre ved høye frekvenser. 10 cm mineralull på betong har tilnærmet lik absorpsjon i alle frekvensområder.
Det er ofte anbefalt at minimum 10-15% av lydabsorberende materialer plasseres på vegger eller andre vertikale flater.
Diffusere lyd
Å diffusere lyd betyr å bremse lyd. Dette innebærer å bruke et materiale der lydbølger brytes ned og utover i en vegg eller materiale. Nedbryting av lydbølger gjør at opplevelsen av etterklang i et rom reduseres. Eksempler på dette kan være overflater med mer ujevn overflate.
Kartlegging av støy
Det er anbefalt å gjennomføre en kartlegging av ulike arbeidsprosesser som genererer støy på arbeidsplassen og utforme en handlingsplan på hvordan støy kan reduseres.
I et kontormiljø vil det kunne være fornuftig å ha noen retningslinjer på hvordan de ansatte kommuniserer med hverandre. I en produksjonshall vil det kunne være nødvendig å merke inngang eller områdene med støysone og påbudskilt om hørselvern dersom støyverdiene overskrider tiltaksverdier.
Tips angående støy på arbeidsplassen
- I forskrift om tiltaks- og grenseverdier, som du finner på www.lovdata.no, kan du lese mer om når du som arbeidsgiver må gjøre tiltak og når du må anskaffe vernerutstyr i form av personlig hørselvern til de ansatte eller besøkende på arbeidsplassen.
- Andre akustiske begreper som det er greit å kjenne til er etterklangstid. Etterklangstiden er et mål for hvor lang tid det tar for lyden i et rom å svekkes med 60 dB. I et rom med lite aborberende flater vil etterklangstiden kunne være høy.
- Norsk Standard NS 8175 inneholder krav til støy og etterklangstid i forskjellige typer rom. For mange typer bygg er det spesifikke krav til etterklangstid som for skoler, barnehager, arbeidsbygninger, kantiner og restauranter, helsebygg, overnattingssteder og kontorer. Lang etterklangstid medfører ofte at alle må snakke høyere for å bli hørt.
- I 2019 så hadde hørselhemmedes landsforbund fokus på arbeidsliv og hørselsutfordringer. Besøk gjerne nettsiden på: https://www.hvertoreteller.no
-
Gjeldende regelverk rundt støy:
Dersom du har spørsmål om hvordan du kan begrense støyen, så kan du kontakte oss eller en rådgiver innen akustikk som kan hjelpe deg med jobben. Grønn Jobb Bedriftshelsetjeneste kan bistå deg med en støymåling av støyeksponeringen på din arbeidsplass.
5 tips for å oppdage mistrivsel på jobb
Ergonomi: Slik forbedrer du de ergonomiske forholdene på arbeidsplassen
