10 tips til mindre muskelplager for barnehageansatte [+ plakat]

Av May Britt Søland - bedriftsfysioterapeut

Som bedriftsfysioterapeut ved Grønn Jobb BHT, er jeg mye ute i barnehager. Jeg jobber med ergonomiundervisning, arbeidsplassvurderinger og undersøkelse/kartlegging av plager.

I barnehager er det omtrent 8-10% legemeldt sykefravær, ca. 2 – 4% over snittet for sykefravær for alle arbeidstakere i Norge.

Smerter fra nakke, skuldre, rygg, underarmer og knær hører jeg ofte om, og dessverre ser jeg ansatte som ikke kan fortsette i sin jobb i barnehager på grunn av disse plagene. Jeg mener det er mye dere kan gjøre for å ta bedre vare på kroppene deres på jobb. 

   May Britt Søland - bedriftsfysioterapeut

Her kommer 10 tips til hva du selv kan gjøre for å ta ansvar for egen arbeidshelse i barnehagen.

1. Veilede fremfor hjelpe
2. Unngå for mye fremoverbøyd rygg
3. Arbeidsstilling ved vogner og senger
4. Armer under skulderhøyde
5. Bruk hjelpemidlene!
6. Slik bruker du stellebordet
7. Du må løfte, men du trenger ikke bære
8. Kroppsnære løft sparer deg for mye belastningsplager
9. Vær forsiktig med knestående stilling
10. Din mentale innstilling til ergonomi og stress

1. Veilede fremfor å hjelpe

Dette er kjent for de fleste som jobber i barnehage.

Både barn og voksne tjener på å veilede barna i aktiviteter, fremfor å hjelpe. Likevel velger dere ofte å bære, kle på og løfte barna, fremfor å ta dere tid til å veilede barna i å gjøre det selv. Selvfølgelig – små barn (1 -2 år), må hjelpes med blant annet påkledning, stell og legging i vogn, men veiledning må uansett gis parallelt med barnas motoriske utvikling!

• Tipset er å unngå unødvendig løfting og bæring. Veiled barna til å krabbe opp i vogner, kle på seg selv (litt etter litt), gå opp og ned fra stellebord, matstoler, trapper og husker eller andre uteaktiviteter.

2. Unngå for mye fremoverbøyd rygg

Ja, dere har en variert arbeidshverdag, og nei, dere står sjeldent i denne posisjonen lenge av gangen. Flott!

Samtidig er dette en gjenganger for ryggplager i barnehagen. Jeg ser løft av barn med bøyd rygg og strake armer. Ofte er det en fremoverbøyd rygg for «bare» å hjelpe med noen glidelåser, votter og sko. Det er også "bare" for å  hjelpe barn ved toalettet eller vasken og ved hobby- eller matbord. "Bare" for å ta opp et trøtt barn fra vognen eller for å ta på stropper i poser.

Det blir mange enkeltsituasjoner som gjennom en dag, uke, måned og år – ender opp som en stor totalbelastning.

• Tipset er å benyttet en rulle-krakk, benk eller stol, eller sette deg ned på huk når du skal veilede og hjelpe barna med av/påkledning, ved toalettbesøk eller ved vasken. Ønsker barnet å bli løftet opp, sett deg ned på huk eller på en stol med barnet. Klarer du å halvere antall ganger du bøyer ryggen – ja, da får ryggen kun halvparten av belastningen!

3. Arbeidsstilling ved vogner og senger

Her blir mange rygger og skuldre skadet!

Jeg pleier å si: «man klarer ikke å legge eller ta opp et barn i eller fra en vogn på en god måte (for egen kropp), utenom når barnet selv gjør det».

Mange av de arbeidsstillingene jeg ser blir brukt ved legging eller for å ta opp barn av vogner, kan medføre akutt skade for rygg! I tillegg er dette en svært belastende stilling for både skuldre, underarmer og nakke. Og hvor mange ganger gjøres ikke dette per dag. Jo eldre barna er, jo tyngre og mer belastende blir det. Og jo yngre barna er, jo mer hjelp trenger de.

• Jeg har vist mange barnehageansatte hvordan de kan gjøre det beste ut av disse situasjonene. Her legger jeg fokus på å ha god plass rundt vognen, la barnet gjøre det de klarer selv, kom så nærme vognen som du klarer (støtt deg på vognen), løft barnet opp ved å bøye bena (se angående løft senere), plasser barnet stående i vognen og hjelp barnet med å først sette seg ned, eventuelt skyve seg ned i posen og deretter legge seg ned. Benytt samme taktikk når barnet skal opp. Hjelp det med å sette seg opp, reise seg opp, få barnet godt inntil kroppen din og løft barnet ned. Er barnet svært trett, forsøk å få det mer våkent ved å sette det opp og si at nå skal jeg hjelpe deg til å reise deg opp. Løft barnet opp og ha en stol ved siden av vognene, slik at du kan sette deg ned på denne med barnet, mens barnet våkner på fanget ditt.

Senger:

• Innesoving i senger. Her finnes det mange løsninger. Og ja, det kan brukes for barn ned i 1 års alderen. Type felt-senger for barn (kan stables vekk, oppe på hverandre med dyner), sammenleggbare madrasser med egne madrass-skap , små-madrasser som stables i et hjørne. De fleste trekker frem at barna ikke får nok frisk luft. Jeg ser ikke utfordringen, det er bare å ha et vindu på gløtt. Flere barnehager jeg har vært hos, har ikke de enkleste romløsningene for dette. Samtidig ser jeg at det nesten alltid er mulig å få til gode løsninger med en god planlegging. Det å ta ansvar for egen helse, er også å si fra til arbeidsgiver når man opplever at utformingen av arbeidsplassen er til skade for egen helse. Det er dere som jobber med arbeidsoppgaven hver dag – det er dere som må si fra! Og de barnehagene jeg har vært hos som har gått over til innesoving, forteller at de aldri har angret. De lurer bare på hvorfor de ikke gjorde dette tidligere!

4. Armer under skulderhøyde

På lik linje med bøyd rygg, bruker dere armene mye i deres hverdag. Og igjen – det er flott med varierte arbeidsoppgaver!

Men skuldrene våre, de er ikke like sterke i alle posisjoner. Og jo oftere, lengre og høyere opp mot og over skulderhøyde armene kommer, jo mer er vi utsatt for overbelastning i skuldre.

Typiske situasjoner her er når kleskurver løftes opp og ned fra høye hyller (høyden varierer stort ved ulike barnehager), og når man bøyer seg ned mot gulvet (sittende eller stående) for å ta på sko, dresser og strikker. Mange tenker ikke på at skuldrene er over skulderhøyde når man bøyer seg ned til gulvet, men prøv det ut! Hva kan man gjøre?

• Tips: Bruk enkle krakker til å komme opp og ned fra høye hyller. Få hyllene justert ned til skulderhøyde. Legg de tyngre eller oftest brukte klærne i lavere høyder i hyller, og for all del – bruk påkledningsbenk når sko, dresser og strikker skal tas på barna! (alternativt få barna til å gå opp på en benk eller legge seg ned med bena opp mot deg). Få eventuelt hjelp av en bedriftsfysioterapeut til å komme med forslag til andre arbeidsmetoder der du ser at du ofte kommer over skulderhøyde.
  
  
  

5. Bruk hjelpemidlene!

Uheldigvis kan jeg si at uansett hvilken barnehage jeg har vært i, er det alltid noe ergonomisk utstyr som ikke er i bruk. Påkledningsbenker blir brukt som tørkestativ, rullekrakker fungerer ikke eller står parkert oppe på et skap og det kan være hev-senk stellebord som ikke fungerer eller ikke blir brukt.

• Påkledningsbenker er et utrolig bra hjelpemiddel for god arbeidsstilling når du hjelper barn med påkledning av sko, bukser og stropper. Samtidig sitter du i en fin høyde til å hjelpe til med glidelåser, votter og luer.
  
  Her slipper dere å stå fremoverbøyd med ryggen, få skuldre over skulderhøyde, stå på knærne eller sitte på rumpa på gulvet.
  
  Det finnes påkledningsbenker i mange størrelser. Det samme gjelder rullekrakker. Bruk dette når dere skal veilede og hjelpe barn ved vasken, toalettet, lave matbord, stående bleieskift eller ved påkledning (bortsett fra ved sko og stropper). Nei, det er ikke alltid det er plass til en stol i alle situasjoner, men bruk det der det er mulig, og forsøk å finne gode stillinger ellers.

Ha dere ikke overstående hjelpemidler, anbefales det på det sterkeste å planlegge innkjøp av dette + skoknekter med bøyle for barn i garderobene.

6. Slik bruker du stellebordet

Her har jeg sett mange ulike varianter. Jeg opplever at stadig flere barnehager får hev/senk-stellebord, og det er absolutt en bra utvikling. Og jeg erfarer at hvis dere tar dere tid, så justerer dere stellebordet i riktig høyde. Har dere et fastmontert stellebord, forsøk å få en tilpasset skammel å stå på hvis det er for høyt (her har jeg sett flere hjemmesnekrede varianter).

Men barnet skal opp og ned fra stellebordet, og bleier skal tas av og på. Bruk bena til å løfte de minste barna opp ned. Og så raskt barnet klarer å klatre, støtt barnet i å gå opp og baklengs ned stigen. Jeg anbefaler stige, da krakker ofte gjør at man må løfte barnet de siste centimeterne.

Når bleier skal av og på løfter de fleste av dere barnerumpen ved å holde rundt barnets ankler og løfte opp. Her kommer armen deres ofte i eller over skulderhøyde, med en relativt tung vekt. Dette er en svært utsatt posisjon for skuldrene dere.

• Tips er å rulle barnets ben fra side til side, fremfor å løfte dem. Åpne bleien som vanlig, legg begge ben over til en side for å tørke og fjerne bleie, deretter den andre siden, og til slutt samme måte når ny bleie skal på. (Det er helt vanlig at det blir en 5 -6 ganger frem og tilbake, men dette er fin motorisk bevegelse for barnet). Eventuelt kan barnets ben skyves opp mot barnets skuldre, fremfor å løfte bena.

7. Du må løfte, men du trenger ikke bære

Jobber du i barnehage, må du løfte barn. Slik er det. Men må du bære? Jeg mener nei. Bæring over tid (dårlig vane) vil i mange tilfeller medføre belastningsplager i skuldre, nakke, rygg og underarmer. Dette er plager som jeg erfarer at man ikke kvitter seg med så raskt.

• Ved å velge å sette deg ned med barnet på fanget, på huk, gulvet, stol, sofa eller utebenk, kan barnet få den trøsten det søker. Jeg har blitt fortalt av enkelte i barnehagen at lærer man barna at «her bærer vi ikke» – så forventer de det heller ikke.
  
  Jobber dere på liten avdeling, søk gode løsninger sammen med kollegaene, for hvordan kunne sitte og trøste et barn, samtidig som du kan overvåke flere andre barn. Og skulle det være slik at man en sjelden gang måtte bære – ja, da har du i alle fall redusert belastningen på dine skuldre, nakke og underarmer ved å gjøre dette til et unntak.

8. Kroppsnære løft sparer deg for mye belastningsplager

"Ja, vi er bevisst på hvordan vi løfter" – svarer mange når jeg spør. Så ber jeg dere vise meg hvordan dere løfter opp et barn eller tar imot et barn som kommer om morgenen. Samtlige viser da at de løfter og tar imot barn med strake armer, gjerne i skulderhøyde. Dette gir en svært stor belastning for både skuldre, nakke og rygg.

• Gå gjennom løft du gjør i barnehagen; løft av barn, stoler, benker, vannkasser, lekekasser, matkasser, vaske-bakker og så videre. Få løftene til å bli så kroppsnære som mulig. I mange av disse situasjonene krever dette også at dere bøyer dere ned i bena, for at dere kommer helt inntil det dere skal løfte. PS! Forsøk å holde en stol med strake armer, fremfor inntil kroppen – så merker du hva som er tyngst!

9. Vær forsiktig med knestående stilling

Her har jeg hatt mange spørsmål om dette er farlig - «det kjennes jo greit ut».

Jeg pleier å si at «noen klarer å sitte på knærne hele livet uten å få en plage, andre kan ikke sitte på knærne over 10 sekunder uten å få plager». Vi er forskjellige, og noen tåler dette bedre enn andre. Generelt er det slik at knestående stilling gir mye trykk på enkeltpunkter rundt knærne. Dette kan medføre økt trykk og skader på selve kneleddet.

Videre sitter man med knær og hofter i maks bøy, noe som ikke er anbefalt med tanke på redusert sirkulasjon og økt belastning på muskler og sener. Typiske steder er ved påkledning og i lek. Du velger selv, men kjenn til risikoen. Og det er en grunn til at håndverkere er anbefalt kneputer i sine arbeidsbukser!

• Tipset her er å bruke påkledningsbenker, stoler, rullekrakker, skamler fremfor å velge knestående stillinger.

10. Din mentale innstilling til ergonomi og stress 

Min erfaring er at hovedgrunnen til at dere velger vekk gode arbeidsstillinger og ergonomisk utstyr, er på grunn av deres opplevelse av for dårlig tid.

Og når jeg sier «deres opplevelse» av dårlig tid, så ligger det en hentydning om at det ligger et valg der. Ja, det kan selvfølgelig være stressende når det er 3 barn som gråter, 3 barn som roper og løper rundt, 2 barn skal ha nye bleier og du skal få alle barna ut før klokka 10.00. Men hva er det viktigste for barna? Hvorfor er det slik at ved noen avdelinger er det alltid roligere? Og hvorfor er det noen som aldri er stresset?

Det er mange måter å jobbe opp mot en mer harmonisk hverdag. Noe går på hvordan du som enkeltperson håndterer og forholder deg til gråtende eller skrikende barn, noe går på samarbeidet og organiseringen på avdelingen, noe går på lyddempende effekter og romløsninger, noe går på valg av aktiviteter for barna, og noe går på hvordan hele barnehagen er utformet og blir ledet.

Det her er en kjent situasjon som jeg opplever at dere jobber mye med. Samtidig erfarer jeg at det er her dere har mest å hente på å få tips, råd og bistand fra bedriftshelsetjenesten deres. Som bedriftsfysioterapeut har jeg jobbet mye sammen med vår coach for å bistå barnehager i bedre organisering og samarbeid. Ta gjerne kontakt for å få mer informasjon rundt dette.

• Tipset her går denne gang på individnivå; ta en mer aktiv rolle i dette arbeidet selv. Hva kan jeg selv gjøre med stemmeleie, aktiviteter med barna, det å «ta meg tid», ta en ting av gangen, puste med magen, fysisk aktivitet / yoga utenfor jobb og lignende. Det er mye man kan gjøre selv, men må ta seg tid til det.

Det er ikke alltid det tar så mye lenger tid at barna gjør ting selv, men man føler ofte at det gjør det. 

Konklusjon

Det å jobbe i barnehage er en fantastisk arbeidsplass. Samtidig krever det en del av kroppene deres. Dere er omgitt av masse kjærlighet, dere har varierte arbeidsoppgaver og kan i stor grad velge hvordan dere bruker kroppene deres opp mot de ulike arbeidsoppgavene. Bruk anbefalte tips for å unngå unødvendige smerter og sykemeldinger. Ta gode valg for kroppene deres og pust med magen!

For mer informasjon, ta kontakt med Grønn Jobb BHT. Vi gjennomfører 2 timers kurs i «ergonomi i praksis» i deres barnehage, på kveldstid eller på planleggingsdager. Ta en prat med oss!