Fagblogg

 Tips og forklaringer om HMS, arbeidsmiljø og ledelse.
Alle innlegg

Slik utfører du en risikovurdering av smittefare

Arbeidstilsynet krever nå at alle arbeidsgivere gjør en kartlegging og risikovurdering for å forebygge smitte av Koronaviruset. I denne artikkelen viser vi deg hvordan man vurderer risikoen, og hvilke eventuelle tiltak man kan gjennomføre.

Har iverksatt smitteverntiltak – mangler kartlegging og risikovurdering

Arbeidstilsynet meldte i fjor at de skal kontrollere smittevern i alle tilsyn. I januar 2021 kom det frem at de fant brudd på kravene til smittevern i 1 av 3 tilsyn. De fleste bruddene dreier seg om at bedriftene ikke har kartlagt og vurdert risikoen for smitte.

 

Det holder altså ikke å ha iverksatt smittevernstiltak, dersom du ikke har kartlagt og vurdert smittefaren. Skulle du få et tilsyn, er det viktig at du kan dokumentere at du har utført en kartlegging og risikovurdering av fare for spredning av koronaviruset.

Bruk av hansker komp

Les også: Hva er en risikovurdering?

 

Skjema for kartlegging og risikovurdering av biologisk smittefare

Vår designer Dina, har laget et skjema man kan benytte for å dokumentere kartlegging og risikovurdering av biologisk smittefare. Det kan du laste ned gratis her.

 

Arbeidsgiver er pålagt å kartlegge alle risikoforhold i virksomheten. I disse tider har det blitt høyaktuelt at man også må vurdere smitterisikoen. Et slikt skjema kan derfor være et veldig nyttig verktøy i dette arbeidet.

 

New call-to-action

Videre i dette innlegget, tar vi for oss steg for steg, hvordan du kan gjennomføre en kartlegging og risikovurdering av smittefare knyttet til Koronaviruset.

Steg 1: Informasjon om bedriften

Skjemaet er bygget opp i ulike elementer. Man starter med litt informasjon og synliggjør for hvilken virksomhet risikovurderingen gjelder for.

Hjemmeside-bht

 

Dersom man ønsker bistand så kan man innhente bistand fra bedriftshelsetjenesten, og da er det greit å synliggjøre det i begynnelsen av skjemaet. Kommenter også om dere har foretatt en risikovurdering tidligere som omhandler samme tema.

 

Les også: Bedriftshelsetjeneste – omtrent alt du trenger å vite

 

Steg 2: Beskrivelse av hvilke biologiske faktorer man vurderer

I det feltet for «kommentar» skal man forklare hvilke biologiske faktorer man vurderer. I dette tilfellet ser vi på Covid-19, altså korona viruset, men det vil også kunne være aktuelt å se på andre bakterier og virus. Her forklarer man kort, hvilke symptomer som kan forekomme dersom man blir smittet. Hvis det allerede foreligger rutiner i forhold til smittevern, kan man beskrive de her.

 

Deretter skal man krysse av for om det finnes retningslinjer fra nasjonalt hold, og om du har informert de ansatte om smittefare og om de forebyggende tiltakene.

illustrasjon-av-virus

Les også: 5 tips for å forebygge smitte i arbeidsmiljøet

 

Steg 3: Mulig uønskede hendelser

Her beveger vi oss inn på siden for «Mulige uønskede hendelser». Vi har sannsynlighet eksponering, og vi har konsekvens av eksponeringen.

 

Sannsynlighet eksponering

Her har vi vurdert sannsynlighets komponenten fra meget sannsynlig, noe som kan skje daglig, til det som er usannsynlig, som skjer færre enn én gang i året.

Skjermbilde 2021-02-02 kl. 14.05.04Konsekvens

Konsekvens, fra at det ikke har noen personskade, til katastrofalt, hvor man har potensielt dødsfall. I tillegg til sykdom og smitte som konsekvens, har vi lagt inn stopp i produksjon eller levering av tjenester.

Skjermbilde 2021-02-02 kl. 14.13.12

Les også: Coronaviruset: dette er tingene du bør vite

 

Sannsynlighet x konsekvens = risikotall

Spot illustrasjon-RGB_Risiko

Her har vi en tallverdi fra 1- 5 på sannsynlighet, og 1- 5 på konsekvens. Risikotallet som vi fører inn i skjema senere, er sannsynlighet ganger konsekvens.


Har vi noe som er meget sannsynlig men helt ufarlig, vil det ha risikotall 5. Hvis vi finner noe 

som er meget sannsynlig, og har en katastrofal konsekvens, så vil det ha risikotall 25. Dette hjelper oss med å se hvilke tiltak det er viktigst å prioritere.

Det er verdt å nevne at i eksempelet vi trekker frem, har vi kun sett på risikofaktoren før vi har iverksatt tiltak. Konsekvens og sannsynlighet, eller risikoen, er ofte lavere etter man har gjennomført tiltak.

Hendelser som kan medføre risiko for smitte

I skjemaet skal du beskrive mulige hendelser hvor det finnes risiko for smitte. Vi ser på smitte mellom ansatte som et eksempel.

 

Skjermbilde 2021-02-03 kl. 14.26.12

Spot illustrasjon-RGB_Samtale

 

Type hendelse:

I kolonnen for «type hendelse», beskriver man kort hvilken hendelse man vurderer. I vårt tilfelle så skriver vi «smitte mellom ansatte».

 

Årsak:

I kolonnen for «Årsak», beskriver man enkelt og greit hva årsaken til risikoen for smitte er. I vårt eksempel har vi skrevet at man ikke har fulgt interne smittevernsrutiner.

 

Legg merke til at vi har skrevet «interne smittevernsrutiner». Der ligger det et forbehold om at man har utarbeidet smittevernsrutiner internt i bedriften. Det kan også stå at man ikke har fulgt anbefalinger fra FHI.

 

Les også: Disse tingene bør du vaske i arbeidsmiljøet nå

 

Fare for:

I kolonnen «fare for», skal du beskrive hva hendelsen er til fare for. I tilfellet med smitte, kan det være til fare for personer, dersom man blir eksponert.

 

Sannsynlighet og konsekvens:

Her skal du vurdere sannsynlighet og konsekvens, på en skala fra 1-5. I vårt eksempel med smitte mellom ansatte, har vi vurdert sannsynligheten til sannsynlig, som vi har definert til å ha tallet 4. Konsekvensen har vi satt til å være kritisk, som vi har definert til å ha tallet 4. Det gir oss et risikotall på 16.

Spot illustrasjon-RGB_Vask-spray

Tiltak:

Under kolonnen for tiltak skal man beskrive hvilke tiltak man iverksetter for å redusere smitterisiko. Hvordan kan man komme frem til de riktige tiltakene?

 

Her er talen klar fra HMS-rådgiveren, Peter.

­– Beskriv at generelle smittevernregler gjelder. Smitten foregår gjerne gjennom kontaktsmitte eller dråpesmitte, som det viktigste. Sørger man for disse generelle tiltakene så har man allerede med det redusert risiko.

Usikker på smittevernregler for din bransje? Da kan det være lurt å ta turen innom Standard Norge for å se om det er utarbeidet bransjeveiledninger for din næring. 

 

Her trekker han blant annet frem et tips om å sprite telefonen sin hver dag, og å holde god avstand.

Det finnes gode veiledninger knyttet til å finne gode forebyggende tiltak. HMS-rådgiveren, Oddbjørn, trekker frem FHI sine generelle smittevernstiltak, Covid-19 forskriften eller ulike bransjeveiledninger for smittevernstiltak, som nyttige kilder til å finne gode smittevernstiltak. Det er greit å vite at flere bransjer får nå utarbeidet Norsk standard for smittevern i sin næring.

 

Les også: Hvilke grep kan arbeidsgivere gjøre i forbindelse med Coronaviruset?

 

Steg 4: Plasser hendelsene inn i risikodiagrammet

Her fører man inn de ulike hendelse numrene (eller H-nummer), som man har satt på side 2 og eventuelt 3 i skjema. Det er for å visuelt tydeliggjøre risikoen man har i virksomheten gjennom grønn, gul, eller rød farge.

Skjermbilde 2021-02-02 kl. 14.34.22

Hvis vi tar eksempelet vårt med «smitte mellom ansatte», så plasserer vi hendelser nummer 1 i risikodiagrammet under kritisk (4) for konsekvens, og under sannsynlig (4) på sannsynlighet.

 

Steg 5: Utfyllende beskrivelse av tiltak eller andre forbehold

På side 6 i skjemaet for kartlegging og risikovurdering, har vi lagt til en mulighet for å beskrive hvilke andre tiltak man allerede har iverksatt, eller hvilke andre forbehold man tar i bruk i bedriften.

Skjermbilde 2021-02-03 kl. 14.27.44

Skjermbilde 2021-02-02 kl. 14.36.55

Det kan også være at man legger inn for eksempel litt linker til både nasjonale og lokale føringer, og eventuelt informasjon om hvilket telefonnummer man skal ringe, så man har en oversikt. I tillegg kan man også legge inn bilder av tiltak eller ting som er viktig å huske på.

Det kan eksempelvis være dersom man har en hånddesinfiserings-dispenser ved inngangsdøra til lokalene, så kan du ta bilde av den, og skrive en kommentar under.

 

Les også: 10 Korona-tips for håndverkere

 

Steg 6: Beskriv tiltakene

For å beskrive både de tiltakene som er iverksatt, og fremtidige tiltak, kan dette plasseres inn i handlingsplanen. Her er det viktig å ha en plan for hvordan man skal følge opp at man faktisk følger rutinene. Da kan en liten sjekkpunktliste, i form av en liten vernerunde, gjennomføres. Dette for å se om vi er i samsvar med det vi ønsker at ansatte, kunder eller samarbeidspartnere skal utføre i henhold til smittevern.

 

Steg 7:  Vurdere risiko etter gjennomførte tiltak

Etter at tiltak er iverksatt, vil det være aktuelt å vurdere risiko på nytt. Dette gjennomføres i riskodiagrammet – etter gjennomførte tiltak.

Her vurderer man de samme hendelsene under steg 4 på nytt for å se om sannsynlighet x konskevens er blitt redusert som følge av iverksatte tiltak.

 

 

Lykke til med forebyggingen av smittespredningen – og husk: ta vare på hverandre!

 

New call-to-action

Publisert 04.02.21
Cecilie Henriksen
Cecilie Henriksen
Cecilie er innholdsprodusent i Grønn Jobb. Hun har en bachelorgrad i markedsføring og merkevareledelse fra Høyskolen Kristiania og lager blant annet innhold til fagbloggen vår.

Relaterte innlegg

Hva er en HMS-handlingsplan og hvordan utforme den?

Endelig har du fått satt av tid til å jobbe med HMS, men hvor skal du begynne? Du har kanskje hørt om begrepet HMS-handlingsplan. Det må jo være noe konkret og håndfast å jobbe med. Handling og plan – det passer meg perfekt, tenker du kanskje? Før du hopper ut i arbeidet, bør du først finne ut av hva en HMS-handlingsplan er.  

5 ting som tyder på at du må ta et HMS-kurs

For mange ledere er HMS et uoversiktlig og fjernt begrep – ofte fordi feltet er preget av vanskelige ord, og henvisninger til et hav av lover og forskrifter. HMS handler ikke bare om å ha det hyggelig på jobb, eller å forebygge såkalte «nesten-ulykker». I dette blogginnlegget skal jeg ta for meg 5 ting som tyder på at du som leder bør friske opp din kunnskap gjennom et HMS-kurs.

7 tips til økt trivsel på hjemmekontor

Det er snart ett år siden hverdagen ble snudd på hodet, og flere tusen ansatte har flyttet kontoret sitt hjem. Nå opplever mange både psykiske og fysiske plager, og mange føler seg isolerte, eller ensomme etter måneder med jobbing på hjemmekontor. Her er 7 gode tips for å øke trivselen på hjemmekontoret.