Alle innlegg

Fokus på inneklima er viktigere på vinteren

I ellevte episode er månedens mening at inneklimaproblematikk er mer aktuelt på vinterstid. Men hvorfor er det egentlig sånn, og hvilke tiltak kan du gjøre?

 

 

Hva er inneklima?

– I utgangspunktet når jeg snakker om inneklima, da tenker jeg på lys og luft, primært. Lys fordi det kan gi mye av de samme symptomene som når jeg opplever dårlig luft. Og luft går på alt fra temperatur til luftkvaliteten, med tanke på Co2-konsentrasjoner til relativ luftfuktighet og støv i lufta, forteller HMS-rådgiver Oddbjørn Hasle-Finstad.

Mange plager forbinder vi med "dårlig luft", som gjerne fort får skylda. Ifølge Oddbjørn gir det lignende plager ved for eksempel dårlig belysning.

– Vi opplever plager som vi knytter til lufta, men mange av de samme plagene som vi opplever ved dårlig belysning, opplever vi også når det er dårlig luft. På vinterhalvåret kommer det her mye mer til syne, fordi vi har mye mindre naturlig lyskilder. Dagslyset gir ikke like mye naturlig belysning som det gjør på sommerhalvåret. 

Når det kommer til lys opererer man med måleenheten lux:

– Lyskultur har en veiledning som sier at i konsentrasjonsfeltet bør man ha minimum fem hundre lux. Lux er da en måleenhet på hvor mye lys det er i området. Man kan fort oppleve at man blir tørr og svien i øya, får hodepine fordi man må sitte og fokusere, og de symptomene opplever man også hvis det er dårlig luft. Derfor mener jeg at belysning er en like viktig del som lufta i en evaluering av inneklima. 

 

Sjekk gjerne ut denne artikkelen: Inneklima på arbeidsplassen

Belysning fra nettbrett, skjermer og mobil

– Det er jo veldig interessant. Fordi det er jo litt på teorier om lysfarger og lystemperaturer. Det lyset som vi har i LCD-skjermer, mobilskjermer, nettbrett, laptoper, det gir i utgangspunktet den samme stimulien til sentralnervesystemet vårt og til hormonnivået vårt, som det dagslys gjør. Det naturlige dagslyset er med på å styre døgnrytmen vår, så ved å få de kunstige lyskildene til alle døgnets tider – det kan være med på å forstyrre døgnrytmen vår, forteller Oddbjørn.

– Opplever man at man er mindre opplagt, trøtt, tung i hodet, så kan de opplevelsene være knyttet til det. Det er viktig å tenke, også som arbeidsgiver da, at man oppfordrer til å ikke nødvendigvis svare på eposter sent, eller lese gjennom rapporter på kvelden før man skal på jobben dagen etterpå. Sånne ting kan påvirke, forteller Oddbjørn, før han påpeker:

– Det er selvfølgelig et ansvar for hver enkelt også. Opplever man det, så kan alternativet være "jeg tar en god bok eller et blad", istedenfor å sette seg og se på tv.

 

Hvilke symptomer kan man merke av et dårlig inneklima?

– Det vi på en måte opplever, er det subjektive opplevelsene av blant annet:

  • hodepine
  • tung i hodet
  • sår i øya
  • kløe i øya
  • hoste
  • tørr i halsen
  • tørr i svelget

– Det er ikke sånn at vi har en sans for Co2 i lufta som sier litt om luftkvaliteten. Vi har ikke noen sans som sier at her er det 60 % relativ luftfuktighet eller her er det 30 %, sier Oddbjørn.

 

"Dårlig luft" får ofte skylden

– Det er ofte fordi vi har disse symptomene som vi ønsker å knagge på en forklaring. "Nå er jeg litt tung i hodet og klør i øynene, ja da er det tørr eller dårlig luftkvalitet." Det påvirker jo som jeg nevnte nå med lys, så gir det de samme opplevelsene hvis det er mye støv i lufta. Da opplever vi de samme symptomene. Hvis det er veldig høye temperaturer, så opplever vi samme symptomer. Det er ikke nødvendigvis sånn at det er dårlig luft. Og dårlig luft er jo når vi har et veldig høyt nivå av karbondioksid i lufta, forklarer Oddbjørn. 

 

Hvorfor er inneklimaproblematikken mer aktuell på vinterstid?

Større temperatursvingninger

– På vinterhalvåret har vi større temperatursvingninger. Vi har kaldere uteluft. Har man mulighet på sommerhalvåret til å sitte med åpent vindu eller åpen dør, så har man lettere mulighet til å regulere temperatur og sånne type ting, sier Oddbjørn.

– Vi får gjerne et tettere bygg og det stiller større krav til ventilasjonsanlegget. Det termiske inneklima kan være vanskeligere å regulere. Enten fordi man ikke er kjent med hvordan sentralvarmeanlegg fungerer eller om man har en dårlig temperaturfordeling i rommet da. At man har det varmt oppunder taket og kaldt nede på gulvet. Da kan man oppleve at man fryser selv om det kan bli ubehagelig varmt i rommet til slutt. Man bør ha en jevn temperaturdistribusjon i rommet og temperaturen bør ligge på mellom 20 og 22 grader, forteller han. 

– Det er ofte jeg kommer ut på kartlegginger og ser at folk opplever at det er dårlig luft. Så ser jeg at det kan være 27, 28 og 29 grader på kontoret. Mens oksygen- og karbondioksidnivået, det er egentlig helt optimalt, påpeker HMS-rådgiveren. 

 

Relativ luftfuktighet

– Så har vi det med relativ luftfuktighet. På vinterhalvåret så er uteluften kaldere. Den relative luftfuktigheten ute vil på en måte være normal, men når man tar luft som har fem minusgrader og varmer opp til tjue grader, så vil ikke vanninnholdet øke, mens vanninnholdet lufta kan bære blir hele tiden lavere jo varmere lufta blir. Dermed får vi naturligvis litt tørrere luft på vinterhalvåret, sier Oddbjørn.

Med tørrere luft blir det også viktigere å holde rent på grunn av støv, og man kan gjerne forsøke å tilføre fukt i rommet. 

– Derfor er det godt å tenke på at man har et godt renhold. Det gjør det lettere for svevestøv å virvle opp. Man bør tenke på at man har litt naturlig fuktkilder i rommet. Slik som kaffetrakteren eller at utejakka henger inne på kontoret i stedet for ute i garderoben. Det kan også være at man har noen grønne planter som man vanner av og til. Det er tiltak jeg heller vil anbefale enn å sette inn en luftfukter. Fordi en luftfukter kan være en kilde til både bakterievekst og mer alvorlig sykdommer, sier Oddbjørn.

 

Oppsummering

Sørg for at man har gode lyskilder. Både allmennbelysning, men også i arbeidsfeltet. Romtemperatur på mellom 20 og 22 grader. Godt renhold slik at man reduserer virvelstøv i luften. Og så er det å ha naturlige fuktkilder i rommet. Da gjør man tiltak for å ha et bedre inneklima på vinterhalvåret, også.

 

Har du fått med deg denne artikkelen? – Slik gjør du en risikovurdering

Simon Olsen
Simon Olsen
Simon er kommunikasjonsrådgiver i Grønn Jobb. Han har en mastergrad i samfunnskommunikasjon fra UiA og lager blant annet innhold til fagbloggen vår.

Relaterte innlegg

Ønsker du tips til en bedre medarbeidersamtale?

Føler du som leder at du får lite ut av medarbeidersamtalene? Da er du ikke alene – mange ledere gjør det. Men frykt ikke, det skal nemlig ikke så mye til før medarbeidersamtalen blir et nyttig og effektivt styringsverktøy, både for deg som leder og dine medarbeidere. I dette blogginnlegget gir vi deg våre beste tips til en bedre medarbeidersamtale.

Støy – påvirker det deg i hverdagen?

Lurer du på om støy påvirker din arbeidsplass? Som bedriftshelsetjeneste er vi ofte ute og gjennomfører kartleggingsbesøk og vernerunder på arbeidsplasser. I den forbindelse ser vi ofte på støyforholdene på arbeidsplassen. 

Spørsmål og svar | Når rus- og spillavhengighet blir et arbeidsmiljøproblem

I dette blogginnlegget deler vi noen spørsmål og svar fra webinaret vi holdt, som hadde tema "Når rus- og spillavhengighet blir et arbeidsmiljøproblem".