Logg inn
 
 
 Tips, oppdateringer og nyheter om alt innen HMS og ledelse.
Alle innlegg

3000 får kols av farlige stoffer på jobben hvert år

Det viser seg at norske arbeidstakere blir syke hvert år, av kjemikalier og farlige stoffer på jobb. Ikke bare er det en type sykdom det er snakk om heller. Arbeidstilsynet mener arbeidsgivere tar for lett på risikoen forbundet med kjemikalier. Hvor alvorlig er egentlig situasjonen?

3000 nye nordmenn får kols som er relatert til arbeidet, hvert år. I tillegg dør rundt 200 personer av den samme sykdommen på årlig basis. 

industriområde-med-farlige-kjemikalier-og-gasser

Hva er farlige stoffer?

Aller først kan vi begynne med en kort innføring i hva farlige stoffer egentlig er.

Når man snakker om farlige stoffer så vil det si kjemikalier som kan utgjøre en fare for medarbeiderens sikkerhet og helse.

Noen av disse stoffene ser vi ikke på som skadelige, men i større doser, mengde eller varighet kan det bli farlig. Det gjør det sentralt å ta forholdsregler.

De farlige stoffene kommer i flere forskjellige former. For eksempel gassform, væskeform eller fast form (inkludert aerosoler), røyk og damp, industrielt fremstilte kjemikalier, prosessgenererte stoffer eller som dieseleksos eller silisiumoksid. Det kan også være snakk om naturlig forekommende stoffer som råolje og melstøv.

 

Relevant: Hva er yrkeshygiene?

Hvorfor skjer eksponeringen?

Det er nok flere grunner til at eksponering kan forekomme. Men noen av de viktigste grunnene til at eksponering av farlige stoffer skjer for ofte og lenge, er mangel på bevissthet i bedriften. Når bedriften ikke har på plass gode rutiner for HMS eller at disse rutinene ikke blir fulgt, så går det utover sikkerheten. Det er viktig å bygge kunnskap og bevissthet i virksomheten, også hos nye og unge arbeidstakere. Dette blir ofte oversett. 

– Vi ser at mange virksomheter tar for lett på den risikoen som farlige stoffer utgjør, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

De farlige stoffene kommer i forskjellige former. Ofte er det stoffer som man ikke anser som farlige, men gjentatt eksponering fører til potensiell helseskade.

Mange av disse er stoffer vi ikke nødvendigvis tenker på som skadelige i små doser, men summen og varigheten av eksponering kan være farlig, forklarer Vollheim.

Det kan være snakk om gass, røyk, væsker og støv. Enten man puster det inn eller har hudkontakt.

gass-i-naturen

Særlig utsatte grupper

Det er noen grupper som er mer utsatte en andre, og årsaken til det er blant annet mindre tilgang på informasjon og opplæring.

Disse er unge arbeidstakere, utenlandske arbeidere og kvinner. Innleide og midlertidige ansatte har en stor risiko fordi de ofte får mindre opplæring og informasjon.

Utenlandske arbeidere kan ha vanskeligheter med å tilegne seg den viktige informasjonen på grunn av språkbarrierer, mens unge arbeidstakere ofte mangler nok opplæring og erfaring til å håndtere situasjoner korrekt. 

 

Hva er konsekvensene?

Når nordmenn i arbeidssammenheng er i kontakt med farlige stoffer så fører det med seg store konsekvenser for flere. Det viser seg at disse eksponeringene fører til flere alvorlige sykdommer, og det tar gjerne lang tid før det slår ut. For omtrent 10-15 prosent av astmatilfeller som dukker opp i voksen alder kan skylden legges på arbeidsrelaterte eksponeringer. 

Det anslås at 220 nordmenn får kreft på grunn av farlige kjemikalier på jobben hvert år. Disse tilfellene gjelder da langt flere menn enn kvinner. 

Når det kommer til lungekreft så knyttes hele 20 prosent av alle tilfellene til arbeidet.

Vi må derfor bli mer ansvarsbevisste med hvilke roller vi har for å forhindre disse yrkesskadene. Mange av disse tilfellene kommer som et resultat av at man i arbeidsmiljøet dropper visse rutiner fordi man "skal bare", eller har mistet litt av frykten i arbeidets gang. 

Andre sykdommer som farlige stoffer kan føre til, som Arbeidstilsynet nevner, er: kreft, skader på hjerne og nervesystem, hudsykdommer, allergier, luftveissykdommer som astma, kols, rhinitt, asbestose og silikose, fertilitetsproblemer og fosterskader under svangerskap. 

tønner-med-kjemikalier

Hvem har ansvaret?

Det er du som er arbeidsgiver som har ansvaret, og du skal sørge for at ingen blir eksponert mot farlige stoffer som kan føre til helseskader hos medarbeiderne dine.

Dette skal følge som en del av det systematiske arbeidet med HMS. Arbeidsgiver skal kartlegge og vurdere risiko knyttet opp mot eksponeringene.

Så har man visse tilfeller hvor det ikke er mulig å for eksempel fjerne stoffer helt, og da kan det være snakk om å sørge for riktig ventilasjon eller å bytte ut med mindre farlige stoffer. Dette kommer vi nærmere innpå i neste avsnitt.

Det viktige å huske på er at det er arbeidsgiver som har ansvaret og dermed skal ha både kunnskap om farene ved eksponering mot farlige stoffer og det er arbeidsgiver som skal sørge for at de ansatte får opplæring og informasjon de trenger. Dette er regulert i lover og forskrifter for HMS og arbeidsmiljø.

 

Hva kan arbeidsgiver gjøre?

Som arbeidsgiver er det viktig at du går foran og viser et godt eksempel. Det er sentralt at du tar ansvar å sørge for at HMS-rutinene er på plass i bedriften. Her er noen tips basert på anbefalinger fra Arbeidstilsynet, om hva arbeidsgiver kan og bør gjøre med bedriftens farlige stoffer:

Aller først bør du begynne med å fjerne de farlige stoffene og eventuelle prosesser som innebærer eksponering mot farlige stoffer. Dersom du ikke kan fjerne dem så bør du erstatte dem med mindre farlige stoffer eller arbeidsprosesser.

Du bør isolere de farlige stoffene eller prosessene som  gir fare for eksponering slik at denne faren blir redusert. Her legger Arbeidstilsynet vekt på at det er prosessene som skal innesluttes eller isoleres og ikke menneskene som jobber med dem.

gassflasker

Som arbeidsgiver er det viktig at du organiserer og legger til rette arbeidet slik at de som jobber for deg blir minst mulig utsatt for de farlige stoffene som dere har i bedriften.

En viktig del av dette arbeidet er å gi god informasjon om de farlige stoffene og hvilken virkning de kan ha – både over kort tid og lengre tid. Her er det naturligvis også helt sentralt og veldig viktig å gi god og tilfredsstillende opplæring til arbeidstakerne.

Hvis disse tiltakene ikke kan redusere eller fjerne eksponeringen for de farlige stoffene så må du sørge for at de ansatte bruker verneutstyr.

Oppsummert:

  • fjerne
  • erstatte
  • isolere
  • organisere
  • tilrettelegge
  • gi opplæring
  • gi informasjon
  • verneutstyr

Hvor alvorlig er situasjonen?

Så for å oppsummere hvor alvorlig situasjonen er kan vi avslutte med noen fakta. En av fire puster inn støv, røyk, gass eller kjemikalier på arbeidsplassen. En av tre arbeidstakere har hudkontakt med diverse rengjøringsmidler, oljer og avfettingsmidler.

Når vi så vet at så mange årlig får alvorlige sykdommer som følge av eksponeringer farlige stoffer samtidig som såpass mange er i kontakt med stoffene på jobben, så er det tydelig at dette problemet ikke blir tatt seriøst nok, eller bare blir ignorert på arbeidsplassene.

Kombinerer du dette med at utslag av eksponeringen kan komme mange, mange år etter selve eksponeringen, så har du gode grunner til å komme i gang arbeidet allerede i dag. Her kan bedriftshelsetjenesten være en god hjelp og rådgiver.

 

Grønn Jobb Bedriftshelsetjeneste har mye og solid erfaring innen HMS-rådgivning, og hjelper hver dag bedrifter akkurat som din – med å bli en tryggere arbeidsplass. Trykk på knappen under for å få vite mer om oss. 

 Grønn Jobb Bedriftshelsetjeneste

 

 

Simon Olsen
Simon Olsen
Kommunikasjonsrådgiver

Relaterte innlegg

Inneklima på arbeidsplassen

Et dårlig inneklima kan føre til helseplager hvis ikke det gjøres noe med. Det er derimot ikke alltid så lett å se at inneklimaet er årsaken til plagene. Mange arbeidsplasser kan oppleve nedsatt funksjonsevne og lavere produktivitet blant de ansatte, ved å ha et vedvarende dårlig inneklima.

3000 får kols av farlige stoffer på jobben hvert år

Det viser seg at norske arbeidstakere blir syke hvert år, av kjemikalier og farlige stoffer på jobb. Ikke bare er det en type sykdom det er snakk om heller. Arbeidstilsynet mener arbeidsgivere tar for lett på risikoen forbundet med kjemikalier. Hvor alvorlig er egentlig situasjonen?

Det koster deg dyrt å bryte arbeidsmiljøloven

Det gis stadig flere bøter i form av overtredelsesgebyr av Arbeidstilsynet. Og her slås det ekstra hardt ned på usikret arbeid i høyden og mangel på HMS-kort, skriver Arbeidstilsynet.